Ungdom i sorg

Abstract

Bakgrunn: Årlig opplever 4000 barn og ungdom at en forelder får kreft, og 700 mister sine foreldre i kreft hvert år. Ungdom i alderen 13-18 år er på veg inn i voksenlivet og mange brikker skal falle på plass i livet. Når kreft rammer familien, vil ungdom rammes av en krise, og trenger støtte i sorgen. Hensikt: Jeg ønsker å ha fokus på ungdom som pårørende, fordi det er et tema det trengs å forskes mye mer på. Ungdom som pårørende i kommunehelsetjenesten har til nå ikke vært dagligdags, men vil i fremtiden blir mere og mere vanlig. Hensikten med oppgaven er å finne ut av hvordan ungdommen ivaretas i dag og bør ivaretas i fremtiden i kommunehelsetjenesten. Samtidig som jeg ønsker å belyse hva som kreves av kreftsykepleieren i møte med denne gruppen. Problemstilling: Hvordan kan kreftsykepleier på sykehjem ivareta ungdom i sorg ved tapet av en forelder? Metode: I dette litteraturstudie er det samlet inn og vurdert litteratur, i tillegg til anvendelse av egen erfaring. Resultat: Forskning viser at både ungdommen og foreldrene ønsker mere profesjonell hjelp enn de gir uttrykk for selv. Ungdom tar ofte på seg en «voksenrolle» i hverdagen når et familiemedlem blir syk, noe som gjør det vanskelig for foreldrene å oppdage dere sorg. Ungdom som pårørende på sykehjem er fortsatt et ukjent område for kreftsykepleieren, og her trengs det mere forskning, erfaring og kunnskap. Konklusjon: For å ivareta ungdom i sorg på sykehjem er viktige tiltak tidlig observasjon og kartlegging, samt støtte til foreldrene. Å skape en god relasjon med ungdommen gjør at kreftsykepleieren blir en viktig støttespiller. Sykehjemmene må i fremtiden å etablere retningslinjer og prosedyrer for ivaretagelse av ungdom i sorg.

Engelsk sammendrag (abstract): Background: Every year aproximately 4000 children and youth experience cancer in their family, and 700 loose their parent. Adolescents 13-18 years is on their way into adulthood and many pieces fall into place in life.When cancer affects the family, the youth suffers and need support in grief. Aim: I want to focus on teenagers as next of kin, because it is a topic that needs further research. Teenagers as next of kin in nursing homes have so far been almost unknown, but will in the future become more common. The purpose of this thesis is to find out how teenagers feel their needs are being met in their grieving process, and how oncology nurses can help then even better. Problem: How can an oncology nurse in a nursing home assist teenagers in their grief over parental loss? Method: This thesis is a litteraturestudy, where I collect relevant data, litterature and use my own experiences. Findings: Findings show that both teenager and parents wish for more care and support than given today. Teenagers often act more adult in the dailylife when a parent get sick. This makes it difficult for the parents to see their grief. Teenagers as next of kin in nursing homes is still an unknown area for oncology nurses, and we need more research, experience and knowledge. Conclusion: The oncology nurse can provide good care for grieving teenagers by observe and register them better than today, and provide good support for their parents. The oncology nurse needs to establish a good relationship for providing good support. In the future, there will be important for all nursing homes to establish guidelines and procedures for best safeguarding teenagers in grief.