Målstyring i videregående skole : Utfordringer med konkretisering av læreplaner

Abstract

Tema i masteroppgaven tar utgangspunkt i målstyring i den videregående skolen. Bakgrunnen er reformen «Kunnskapsløftet» som kom ved St.meld. nr. 30 (2003-2004) «Kultur for læring». Stortingsmeldingen ble vedtatt av Stortinget i juni 2004 under samarbeidsregjeringen Bondevik II. Etter stortingsvalget i 2005 ble det dannet en rød-grønn regjering kalt Stoltenberg II. Denne regjeringen stod for implementering av Kunnskapsløftet fra skoleåret 2006-2007. I første kapittel gir jeg en oversikt over utviklingen av den videregående skolen fra 1974, da loven om videregående opplæring ble vedtatt. Den endret skolestrukturen slik at tidligere gymnas, yrkesskoler og fagskoler ble samlet til kombinerte skoler. Under regjeringen Brundtland III (1990-96) ble det innført en ny reform som ble kalt Reform -94. Her ble målstyring innført som styringsprinsipp, og den ble videreført i Kunnskapsløftet fra 2006. Kapittel 2 inneholder to problemstillinger og tre hypoteser. Læreplanene skal ha lokal tilpasning med arbeidsmåter og metode i Kunnskapsløftet. Dette skal gjøres etter «den målbaserte ansvarsmodellen». Den ene problemstillingen er om dette er et egnet verktøy, den andre om lærerne får større handlefrihet og bedre mulighet for å utnytte sin kompetanse. Kapittel 3 handler om læreplaner. Jeg ser på utviklingstrekk fra 1974 med Mønsterplanen og lov om videregående utdanning, via Reform-94 til dagens Kunnskapsløftet. Kapittel 4 tar for seg forskjellige utgangspunkt – perspektiver – man kan ta i studien av hva som påvirker læreplanmålene. Jeg gjør det ut fra et instrumentelt-, kulturelt- og et myteperspektiv. I kapittel 5 ser jeg på mål- og resultatstyring i skolen i dag, og hvordan det praktiseres. I kapittel 6 beskrives metoden for empiri. Jeg har brukt elektronisk spørreskjema, og resultatene presenteres i XL-regneark med tilhørende grafikk i vedlegget i kapittel 10. Kapittel 7 er analyse av empiri ut fra tre hypoteser og med tilhørende konklusjoner. Kapittel 8 inneholder en oppsummering og drøfting av perspektivene sett i forhold til analysen av empirien. Kapittel 9 er litteraturliste.