dc.description.abstract | Bakgrunn: Inaktivitet i befolkningen er et av nåtidens største problemer for
folkehelsen (World Health Organization [WHO], u.å.). Forskning viser at motivasjon
for fysisk aktivitet er større når du er ute, samt at det ligger en helsegevinst i
naturmøte, uansett aktiviteten (Kurtze et al., 2009). I folkehelsearbeidet har derfor
sammenhengen mellom natur og helse, fått større oppmerksomhet de siste årene
(Meld. St. 18 (2015–2016)). Foreldre har en nøkkelrolle i å utvikle barns interesse for
naturmøte (Tordsson & Vale, 2013), og lært helseatferd i oppveksten har mye å si for
individets helse videre i livet (Helsedirektoratet, 2010).
Problemstilling: Hvilke verdier og holdninger vektlegger islandske og norske
foreldre når det gjelder barnets- og familiens fritid, naturmøte og
utendørsaktiviteter? Og hvordan kan forskjeller og likheter mellom landene forstås?
Metode: Oppgaven er en kvalitativ studie. Data var innsamlet med ved hjelp av
semistrukturerte intervjuer, med foreldre til barn i 4. klasse. Fem foreldre fra
Lillehammer i Norge ble intervjuet, og fem fra Hafnarfjörður på Island.
Teoretisk forankring: Studien bygger på et folkehelseperspektiv, et sosiokulturelt
perspektiv og teorier om foreldre som rollemodeller.
Resultater og konklusjon. Foreldrene bekreftet det som forskningen hevder; at
nåtidens barn leker mindre ute, og har mindre frihetsradius i leken. De islandske
foreldrene beskrev likevel noe friere barndom. Foreldrene på Lillehammer anså en
«Aktiv skolevei», som viktig for fysisk aktivitet, og for det sosiale. Derimot hadde
ingen av foreldrene i Hafnarfjörður et bevisst forhold til en aktiv skolevei. Den
organiserte idretten var, i begge land, ansett som viktig i oppveksten, for barns helse
og i sosial sammenheng. Barneidretten opptok mer av fritiden i Hafnarfjörður, og ble
gjerne fremstilt som en oppdragende helsevirksomhet. Foreldrene i Hafnarfjörður
fortalte om generelt lite tid til familiesamvær. Naturmøte og utendørsaktiviteter var
mye mer fremtredende som samværsform, hos foreldrene på Lillehammer.
Naturopplevelser og naturglede ble fremhevet, samt helsefordeler, og ikke minst
naturens beroligende effekt på barn og voksne. Lite utvalg gjør at resultater ikke er
generaliserbare. Det var derimot interessant å se at mye av resultatene viste seg å
reflekteres i det sosiokulturelle landskapet.
Nøkkelord: Utendørsaktiviteter, naturmøte, fri lek, utelek, familie, barn, helse | nb_NO |