«Jeg vil ha dem med meg ut!» : En kvalitativ studie av utendørsaktiviteter og naturmøte på Island og i Norge. i oppveksten

Abstract

Bakgrunn: Inaktivitet i befolkningen er et av nåtidens største problemer for folkehelsen (World Health Organization [WHO], u.å.). Forskning viser at motivasjon for fysisk aktivitet er større når du er ute, samt at det ligger en helsegevinst i naturmøte, uansett aktiviteten (Kurtze et al., 2009). I folkehelsearbeidet har derfor sammenhengen mellom natur og helse, fått større oppmerksomhet de siste årene (Meld. St. 18 (2015–2016)). Foreldre har en nøkkelrolle i å utvikle barns interesse for naturmøte (Tordsson & Vale, 2013), og lært helseatferd i oppveksten har mye å si for individets helse videre i livet (Helsedirektoratet, 2010). Problemstilling: Hvilke verdier og holdninger vektlegger islandske og norske foreldre når det gjelder barnets- og familiens fritid, naturmøte og utendørsaktiviteter? Og hvordan kan forskjeller og likheter mellom landene forstås? Metode: Oppgaven er en kvalitativ studie. Data var innsamlet med ved hjelp av semistrukturerte intervjuer, med foreldre til barn i 4. klasse. Fem foreldre fra Lillehammer i Norge ble intervjuet, og fem fra Hafnarfjörður på Island. Teoretisk forankring: Studien bygger på et folkehelseperspektiv, et sosiokulturelt perspektiv og teorier om foreldre som rollemodeller. Resultater og konklusjon. Foreldrene bekreftet det som forskningen hevder; at nåtidens barn leker mindre ute, og har mindre frihetsradius i leken. De islandske foreldrene beskrev likevel noe friere barndom. Foreldrene på Lillehammer anså en «Aktiv skolevei», som viktig for fysisk aktivitet, og for det sosiale. Derimot hadde ingen av foreldrene i Hafnarfjörður et bevisst forhold til en aktiv skolevei. Den organiserte idretten var, i begge land, ansett som viktig i oppveksten, for barns helse og i sosial sammenheng. Barneidretten opptok mer av fritiden i Hafnarfjörður, og ble gjerne fremstilt som en oppdragende helsevirksomhet. Foreldrene i Hafnarfjörður fortalte om generelt lite tid til familiesamvær. Naturmøte og utendørsaktiviteter var mye mer fremtredende som samværsform, hos foreldrene på Lillehammer. Naturopplevelser og naturglede ble fremhevet, samt helsefordeler, og ikke minst naturens beroligende effekt på barn og voksne. Lite utvalg gjør at resultater ikke er generaliserbare. Det var derimot interessant å se at mye av resultatene viste seg å reflekteres i det sosiokulturelle landskapet. Nøkkelord: Utendørsaktiviteter, naturmøte, fri lek, utelek, familie, barn, helse