"Øving gjør mester" : Gausdalsmodellens betydning for motorisk kompetanse og læring på 1. trinn

Abstract

Bakgrunn: Gausdalsmodellen er et tilbud om motorisk aktivitet for alle barn i barnehagene i Gausdal kommune. Denne oppgaven ser på effekten av tiltakene i modellen. Problemstilling: På hvilken måte bidrar Gausdalsmodellen til bedre motorisk kompetanse ved skolestart, sammenlignet med barn som ikke har hatt et slikt tilbud? Hvordan bidrar motoriske ferdigheter til leseferdighet på 1. trinn? Formål: Få frem betydning av motorisk aktivitet i førskolealder for utvikling av motorisk kompetanse ved skolestart og motorisk kompetanse sitt bidrag til leseferdighet på 1. trinn. Metode: Det er gjennomført motorisk kartlegging med standardisert test, Movement ABC-2 test. Utvalget består av 113 barn i alderen 5-6 år. Dette er et årskull med barn fra intervensjonskommunen Gausdal, og et årskull med barn fra en kontrollkommune. Det er innhentet individuelle data på leseferdighet fra Utdanningsdirektoratet for 89 barn i utvalget. Det er innhentet kvalitative data fra pedagoger i barnehage og skole for å supplere de kvantitative dataene. Resultat: Analysene viser at det er svært få barn i intervensjonskommunen som skårer under det som er forventet for alder (3 %), mens flere enn forventet skårer over (97 %). Ingen jenter skårer under det som er forventet for alder og jenter skårer signifikant bedre enn gutter på ballferdighet. Dataene viser samvariasjon mellom motorisk kompetanse og leseferdighet. Motorisk kompetanse forklarer 17 % av variasjonen i leseferdighet (lese ord) for utvalget. De kvalitative dataene peker på at syn på kjønn kan avhenge av holdninger, at det kan påvirke hvordan jenter og gutter behandles, og slik sett påvirke motorisk kompetanse. Alle informantene opplever sammenheng mellom motorikk og sosial ulikhet. De erfarne pedagogene nyanserer i større grad kjønnsforskjeller og forskjeller i sosial ulikhet. Konklusjon og anbefalinger: Gausdalsmodellen er forebyggende, helsefremmende og arbeidsbesparende. ”Bunnen er løftet”. De som trenger det mest øker sin motoriske kompetanse, og spesielt jenter utvikler gode motoriske ferdigheter. Motorisk kompetanse er en av flere faktorer som har betydning for leseferdighet. Et universelt tiltak som fremmer motorisk kompetanse for alle, bør velges fremfor tidlig identifisering og tiltak for få. Nøkkelord: Gausdalsmodellen, motorisk kompetanse, leseferdighet, universell forebygging, helsefremmende, utjevning av sosial ulikhet.