• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

"Øving gjør mester" : Gausdalsmodellens betydning for motorisk kompetanse og læring på 1. trinn

Thorsen, Inger Stalheim
Master thesis
Thumbnail
Åpne
SBU3008 Masteroppgave Inger Stalheim Thorsen januar 2016.pdf (2.831Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2417927
Utgivelsesdato
2016
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge [92]
Sammendrag
Bakgrunn: Gausdalsmodellen er et tilbud om motorisk aktivitet for alle barn i barnehagene i

Gausdal kommune. Denne oppgaven ser på effekten av tiltakene i modellen.

Problemstilling: På hvilken måte bidrar Gausdalsmodellen til bedre motorisk kompetanse

ved skolestart, sammenlignet med barn som ikke har hatt et slikt tilbud? Hvordan bidrar

motoriske ferdigheter til leseferdighet på 1. trinn?

Formål: Få frem betydning av motorisk aktivitet i førskolealder for utvikling av motorisk

kompetanse ved skolestart og motorisk kompetanse sitt bidrag til leseferdighet på 1. trinn.

Metode: Det er gjennomført motorisk kartlegging med standardisert test, Movement ABC-2

test. Utvalget består av 113 barn i alderen 5-6 år. Dette er et årskull med barn fra

intervensjonskommunen Gausdal, og et årskull med barn fra en kontrollkommune. Det er

innhentet individuelle data på leseferdighet fra Utdanningsdirektoratet for 89 barn i

utvalget. Det er innhentet kvalitative data fra pedagoger i barnehage og skole for å supplere

de kvantitative dataene.

Resultat: Analysene viser at det er svært få barn i intervensjonskommunen som skårer under

det som er forventet for alder (3 %), mens flere enn forventet skårer over (97 %). Ingen

jenter skårer under det som er forventet for alder og jenter skårer signifikant bedre enn

gutter på ballferdighet. Dataene viser samvariasjon mellom motorisk kompetanse og

leseferdighet. Motorisk kompetanse forklarer 17 % av variasjonen i leseferdighet (lese ord)

for utvalget. De kvalitative dataene peker på at syn på kjønn kan avhenge av holdninger, at

det kan påvirke hvordan jenter og gutter behandles, og slik sett påvirke motorisk

kompetanse. Alle informantene opplever sammenheng mellom motorikk og sosial ulikhet.

De erfarne pedagogene nyanserer i større grad kjønnsforskjeller og forskjeller i sosial ulikhet.

Konklusjon og anbefalinger: Gausdalsmodellen er forebyggende, helsefremmende og

arbeidsbesparende. ”Bunnen er løftet”. De som trenger det mest øker sin motoriske

kompetanse, og spesielt jenter utvikler gode motoriske ferdigheter. Motorisk kompetanse er

en av flere faktorer som har betydning for leseferdighet. Et universelt tiltak som fremmer

motorisk kompetanse for alle, bør velges fremfor tidlig identifisering og tiltak for få.

Nøkkelord: Gausdalsmodellen, motorisk kompetanse, leseferdighet, universell forebygging,

helsefremmende, utjevning av sosial ulikhet.
Utgiver
Høgskolen i Lillehammer

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit