Diskurser rundt og usynliggjøring av barn.

Abstract

Norsk: Gjennom dette studiet har jeg sett på hvordan rådende diskurser er med på å endre de voksnes holdninger og bevissthet rundt egen profesjonsutøvelse opp mot problemstillingen: Kan diskurser rundt læring og atferd usynliggjøre barn? Hva kan barnehagelærerne gjøre for å arbeide mot dette? For å finne ut av dette har jeg hatt et litteraturstudie hvor jeg har tatt utgangspunkt i tre fagbøker, i tillegg til støtte fra debattinnlegg og andre fagbøker. På bakgrunn av studiet har jeg kommet frem til at rådende diskurser rundt barns læring og atferd kommer fra politiske hold, og er med på å påvirke profesjonsutøvernes holdninger og handlinger i barnehagen. Diskursene baserer seg på tanken om hva et «normalt» barn er, og medvirker til en holdning som definerer barn til å være enten «normale» eller avvikende. Dette er med på å gjøre barn sosialt usynlige, ved at de blir stemplet til å ha «mangler» hvis de ikke følger normalen. De voksne må flytte blikket fra å tenke at det er barnet som har «problemer» til å se på seg selv og miljøet barnet befinner seg i. For å arbeide mot usynliggjøringen må de voksne klare å trekke frem barnas sterke sider istedenfor de negative. Dette må gjøres for å kunne skape rom for mangfold og muligheten for barn til å føle seg anerkjent, verdsatt og sosialt synlige.

English: Through this study, I have looked at how prevailing discourses are helping to change the adults' attitudes and awareness of their professional practice of the issue: Can discourses around learning and behavior make children invisible? What can kindergarten teachers do to work against this? To figure this out, I have had a literature study where I have analyzed three textbooks, in addition to support from debates and other textbooks. From this study I have concluded that prevailing discourses about children's learning and behavior comes from political quarters, and are influencing professional practitioners' attitudes and actions in the kindergarten. Discourses base on the notion of what a "normal" child is, and contributes to an attitude that defines children to be either "normal" or deviant. This contributes to making children socially invisible, in that they are labeled as having "flaws" if they do not follow the norm. Adults must shift their focus from thinking that it is the child who has «issues» and instead look at themselves and the environment the child is in. In order to work against this the adults must be able to highlight children's strengths rather than their negatives. This is crucial in order to create space for diversity and opportunity for children to feel recognized, valued and socially visible.