• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i offentlig ledelse og styring, breddemaster MPAL4900
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i offentlig ledelse og styring, breddemaster MPAL4900
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Handlingsrom for medvirkning : en casestudie av lokalpolitiske utfordringer i beslutningsfasen i kommunesammenslåingsprosessen

Skår, Roger Håkon Torvund
Master thesis
Thumbnail
Åpne
PAB3001 Masteroppgave Skår mai 2017.pdf (2.380Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2457399
Utgivelsesdato
2017
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Master i offentlig ledelse og styring, breddemaster MPAL4900 [50]
Sammendrag
I denne masteroppgaven har jeg ønsket å avdekke noen særlige lokaldemokratiske

utfordringer i kommunereformen initiert av regjeringen Solberg og Stortinget i 2014.

Reformen får styrke og kraft gjennom dens styringssignaler, styringsverktøy, prosesser og

milepæler. Reformen er forsøk fra nasjonalpolitisk ledelse på å endre kommunestrukturen i

Norge gjennom å få færre og større generalistkommuner som får større fagmiljøer og som vil

gi mer likeverdige tjenester til innbyggerne. Stordriftsfordeler, effektivisering av

tjenesteproduksjon og mer lokaldemokrati er sentrale målsettinger. Flere undersøkelser viser

at disse målsettingene ikke nødvendigvis oppnås gjennom å lage større enheter – snarere tvert

om.

I Nordhordland underskrev åtte kommuner en intensjonsavtale 1. mars 2016. I min casestudie

valgte jeg å se nærmer på tre av kommunene i regionen: Lindås, Meland og Modalen.

Gjennom valg av medvirkningsformer og organiseringen av dem viser lokalpolitikere

lederskap. Jeg har undersøkt hvordan handlingsrommet til lokalpolitisk ledelse fikk særlige

konsekvenser for hvordan innbyggerne fikk anledning å medvirke i beslutningsfasen av

sammenslåingsprosessen, og hvilke lokaldemokratiske konsekvenser dette innehar. I min

casestudie var særlig folkemøter, innbyggerundersøkelse og folkeavstemning sentrale

medvirkningsformer, og andre tiltak som høring, sosiale medier, direkte kontakt m.m. var

supplerende. 22. juni 2016 vedtok tre av åtte kommuner et ønske om å slå seg sammen

(Lindås, Meland og Radøy), og de resterende fem, inkludert Modalen i min studie, valgte å

stå alene.

Min oppgave viser noen lokaldemokratiske utfordringer. For det første er det lokalpolitiske

handlingsrommet begrenset av reformen – herunder prosesser og milepæler og

styringsinstrumenter og medvirkningsformer. Dette medfører at lokalpolitikere har

begrensede muligheter å ta valg i kommunesammenslåingsprosessen. Dermed vil også

innbyggerne få sin mulighet for medvirkning begrenset. I tillegg er det ikke kommunene som

endelig vedtar sammenslåing. De kan velge mellom å sende en søknad om sammenslåing,

eller å stå alene. Det er opp til Stortinget å vedta en endring av kommunestrukturen i 2017, og

ønsker fra både innbyggere og lokalpolitikere kan da bli satt til side.
Utgiver
Høgskolen i Innlandet - Lillehammer

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit