Å være kommun ikasjonspartner til barn som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon : Erfaringer med læringsressursen God ASK

Abstract

Noen av barna i norske barnehager kan ikke bruke talespråket sitt for å kommunisere. De er forsinket i sin språkutvikling eller mangler funksjonell tale. Barna dette gjelder har bruk for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). På lik linje med andre barn trenger de å leke og lære i et godt språkmiljø for å kunne utvikle sitt språk best mulig. Et språkmiljø utgjøres av voksne og barn som kommuniserer med hverandre. Deltakerne i kommunikasjonen kan kalles for kommunikasjonspartnere. For at barn som bruker ASK skal være i et godt språkmiljø, er de avhengige av kommunikasjonspartnere som bruker deres uttrykksform i kommunikasjonen. Denne rollen er svært betydningsfull og det å være kommunikasjonspartner for barn som trenger alternativ og supplerende kommunikasjon, er det overordnede temaet for oppgaven. Gode kommunikasjonspartnere kjennetegnes av noen særskilte ferdigheter. Det er for eksempel at: De gir barnet god tid for å kommunisere, de responderer på forsøk for kommunikasjon, de bruker åpne spørsmål og de modellerer bruken av ASK-formen til barnet (Kent-Walsh & McNaughton, 2005). Ferdighetene en god kommunikasjonspartner til barn som bruker ASK trenger er ikke medfødte, de må som regel læres (Blackstone, 1999). Statped har utviklet en nettbasert læringsressurs, God ASK, som retter seg mot barnehagepersonale som jobber med barn som bruker ASK. Den skal støtte pedagoger og andre ansatte i barnehagen i å utvikle seg som kommunikasjonspartnere. Denne oppgaven undersøker fem pedagogers erfaringer med denne læringsressursen. Problemstillingen lyder: Hvilke erfaringer har pedagoger i barnehagen med læringsressursen God ASK? Teori Oppgaven er forankret i et sosiokulturelt perspektiv på læring. Barn og voksne blir ansett som aktive deltakere i sine liv. De påvirker og påvirkes av sine omgivelser. Kommunikasjon og språk er viktige redskap i denne prosessen, og oppgaven legger til grunn et dialogisk perspektiv på kommunikasjon. Kommunikasjonspartnernes kompetanse betyr mye for at barn som bruker ASK kan utvikle språket sitt (Blackstone & Berg, 2003). En viktig del av teorigrunnlaget i denne oppgaven er teori om partnerferdigheter, kommunikativ kompetanse og om former for opplæring rettet mot å utvikle kommunikasjonspartnernes kompetanse. Metode Undersøkelsen har et fenomenologisk utgangspunkt og er gjennomført ved bruk av kvalitative semi-strukturerte intervjuer. Utvalget av intervjupersoner utgjøres av fem pedagoger med ansvar for barn som bruker ASK i barnehagen og som har brukt læringsressursen God ASK. Dataene er analysert med støtte i Burnards metode for intervjuanalyse i kvalitativ forskning (Burnard, 1991). Resultater og konklusjoner Resultatene viser pedagogenes erfaringer med å være kommunikasjonspartnere og deres tanker om læringsressursen God ASK. I tillegg gjenspeiler resultatene forhold som hadde innflytelse både på pedagogenes rolle som kommunikasjonspartnere og på hvilke erfaringer de hadde gjort seg med læringsressursen. Dette var temaer som egen og andres kompetanse, tilgang til veiledning, mulighet for samarbeid og rammebetingelser som tid og organisering. Erfaringene pedagogene delte kan tyde på at det er et behov for mer oppmerksomhet rettet mot kommunikasjonspartnerferdigheter og at det er viktig at opplæringen tar utgangspunkt i kommunikasjonspartnernes behov og deres hverdag i barnehagen.