• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i spesialpedagogikk - språk, lesing og skriving
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i spesialpedagogikk - språk, lesing og skriving
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Dysleksi og gjennomføring av videregående skole. : Hvilke forhold bidrar til at elever med dysleksi gjennomfører videregående opplæring? : En kvalitativ studie av utfordringer og mestring i skoleløpet fram mot fullføring.

Sjurseth, Hege Merete Dahl
Master thesis
Thumbnail
View/Open
SPE3006 Masteroppgave Sjurseth Mai 2017.pdf (4.117Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2458073
Date
2017
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i spesialpedagogikk - språk, lesing og skriving [33]
Abstract
Denne oppgaven presenterer en kvalitativ studie av hvilke opplevelser og erfaringer

elever med dysleksi har fra grunnskoleopplæringen og fram mot fullføring av

videregående skole. Målet har vært å peke på forhold som har har vært til hjelp og

som bidratt til elevenes fullføring av videregående opplæring ut fra deres perspektiv.

Metode:

Studiet har involvert tre individuelle intervjuer med anvendelse av en generell

intervjuguide. Intervjuene ble analysert på bakgrunn av en temasentrert tilnærming,

med basis i hermeneutiske og sosialkonstruksjonistiske perspektiver.

Resultater:

Informantene beskrev opplevelser med lærere som hadde varierende kunnskap og

forståelse for dysleksi som lærevanske. Det var utfordrende når manglende mestring

og frustrerte følelser ble tolket som latskap, dumhet eller atferdsvansker. I tillegg var

det utfordrende å oppleve at de ble sammenliknet med andre.

Med oppdagelse og diagnostisering kom hjelpemidler som pc, lydbøker og lesetrening

raskt på plass. Pc var et hjelpemiddel informantene satt stor pris på. Anvendelse av

lytting som innlæringsmetode ble pekt på som svært viktig for faginnlæringen. Først

ved bruk av lydbøker, deretter gjennom deltakelse i forelesningsbasert undervisning

og muntlig gruppearbeid. I tillegg nevnes strategier for å lese minst mulig, som å lese

overskrifter og sammendrag, samt studere bilder og bildetekst, som nyttig. Fag uten

lesing ble trukket fram som viktig for trivsel fram mot fullføring. Deltagelse i

kroppsøving, kunst- og håndverk, arbeidsutplassering og yrkesfagene på

videregående, bidro til en opplevelse av frigjøring fra vansken.

Møter med lærere som viste forståelse har hatt stor betydning for gjennomføring av

skolegangen. Felles for disse lærerne var at de gjennom sin væremåte viste at de

brydde seg om eleven og tilpasset kravene til den enkelte. Spesielt ble miljøet på

videregående skole trukket fram som bra på helhetlig tilrettelegging. Bruk av pc og

mulighet for å svare muntlig på prøver var satt i system. Informantene opplevde også

VII

relasjonene til lærere som mer positive på videregående enn på grunnskolen. En

antakelse her er at informantene opplevde seg mer frigjort fra vansken i samspillet

med lærerne på videregående skole. Vansken ble ikke lenger jobbet med gjennom

lesetrening og spesialundervisning. Informantene deltok i undervisningen på lik linje

med andre gjennom forelesninger og yrkesfag. Dette bidro til en opplevelse av økt

respekt og likeverdighet i relasjon til lærere.

Drøfting:

Det kan være utfordrende å ha en lærevanske som dysleksi på skolen. Lærernes

varierende kunnskap og tilpasninger, kombinert med informantenes opplevelser av

manglende mestring, vurderes som en vesentlig årsak til dette.

Refleksjon rundt begrepet dominerende fortellinger fra narrativ teori synliggjør

betydningen det har for et menneskes identitet å oppleve seg som mer enn en vanske.

Mestringsopplevelse i forhold til verdier og normer i miljøet rundt har mye å si for i

hvilken grad mennesker kan vurdere seg selv positivt. Meads teori om den

generealiserte andre peker på relasjonenes betydning for selvfølelsen. I relasjonene

blir gjentatte fortolkninger av andres reaksjoner til generaliseringer om seg selv og

om andre. Opplevd emosjonell og instrumentell støtte fra lærer er eksempler på

positive generaliseringer som styrker selvvurderingen.

Konklusjon:

I forskning på dysleksi og skolegang er som regel betydningen av tidlig oppdagelse,

diagnostisering og lesetrening i fokus. Det vurderes som positivt for informantene i

denne undersøkelsen at de har blitt oppdaget, fått diagnose og dermed tilrettelagt

oppfølging. Informantene selv nevner imidlertid ikke lesetrening som et område de

regner som god hjelp fram mot fullføring. Det å oppleve forståelse og tilpasning fra

lærere er det aller viktigste. Deretter tilgang til pc og det å kunne bruke lytteevnen til

faglig læring. Det å kunne gjøre mer og mer skolearbeid frigjort fra vansken, blant

annet gjennom deltagelse i forelesninger og yrkesfag, trekkes fram som avgjørende

for trivsel og fullføring.
Publisher
Høgskolen i Innlandet - Lillehammer

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit