Dysleksi og gjennomføring av videregående skole. : Hvilke forhold bidrar til at elever med dysleksi gjennomfører videregående opplæring? : En kvalitativ studie av utfordringer og mestring i skoleløpet fram mot fullføring.

Abstract

Denne oppgaven presenterer en kvalitativ studie av hvilke opplevelser og erfaringer elever med dysleksi har fra grunnskoleopplæringen og fram mot fullføring av videregående skole. Målet har vært å peke på forhold som har har vært til hjelp og som bidratt til elevenes fullføring av videregående opplæring ut fra deres perspektiv. Metode: Studiet har involvert tre individuelle intervjuer med anvendelse av en generell intervjuguide. Intervjuene ble analysert på bakgrunn av en temasentrert tilnærming, med basis i hermeneutiske og sosialkonstruksjonistiske perspektiver. Resultater: Informantene beskrev opplevelser med lærere som hadde varierende kunnskap og forståelse for dysleksi som lærevanske. Det var utfordrende når manglende mestring og frustrerte følelser ble tolket som latskap, dumhet eller atferdsvansker. I tillegg var det utfordrende å oppleve at de ble sammenliknet med andre. Med oppdagelse og diagnostisering kom hjelpemidler som pc, lydbøker og lesetrening raskt på plass. Pc var et hjelpemiddel informantene satt stor pris på. Anvendelse av lytting som innlæringsmetode ble pekt på som svært viktig for faginnlæringen. Først ved bruk av lydbøker, deretter gjennom deltakelse i forelesningsbasert undervisning og muntlig gruppearbeid. I tillegg nevnes strategier for å lese minst mulig, som å lese overskrifter og sammendrag, samt studere bilder og bildetekst, som nyttig. Fag uten lesing ble trukket fram som viktig for trivsel fram mot fullføring. Deltagelse i kroppsøving, kunst- og håndverk, arbeidsutplassering og yrkesfagene på videregående, bidro til en opplevelse av frigjøring fra vansken. Møter med lærere som viste forståelse har hatt stor betydning for gjennomføring av skolegangen. Felles for disse lærerne var at de gjennom sin væremåte viste at de brydde seg om eleven og tilpasset kravene til den enkelte. Spesielt ble miljøet på videregående skole trukket fram som bra på helhetlig tilrettelegging. Bruk av pc og mulighet for å svare muntlig på prøver var satt i system. Informantene opplevde også VII relasjonene til lærere som mer positive på videregående enn på grunnskolen. En antakelse her er at informantene opplevde seg mer frigjort fra vansken i samspillet med lærerne på videregående skole. Vansken ble ikke lenger jobbet med gjennom lesetrening og spesialundervisning. Informantene deltok i undervisningen på lik linje med andre gjennom forelesninger og yrkesfag. Dette bidro til en opplevelse av økt respekt og likeverdighet i relasjon til lærere. Drøfting: Det kan være utfordrende å ha en lærevanske som dysleksi på skolen. Lærernes varierende kunnskap og tilpasninger, kombinert med informantenes opplevelser av manglende mestring, vurderes som en vesentlig årsak til dette. Refleksjon rundt begrepet dominerende fortellinger fra narrativ teori synliggjør betydningen det har for et menneskes identitet å oppleve seg som mer enn en vanske. Mestringsopplevelse i forhold til verdier og normer i miljøet rundt har mye å si for i hvilken grad mennesker kan vurdere seg selv positivt. Meads teori om den generealiserte andre peker på relasjonenes betydning for selvfølelsen. I relasjonene blir gjentatte fortolkninger av andres reaksjoner til generaliseringer om seg selv og om andre. Opplevd emosjonell og instrumentell støtte fra lærer er eksempler på positive generaliseringer som styrker selvvurderingen. Konklusjon: I forskning på dysleksi og skolegang er som regel betydningen av tidlig oppdagelse, diagnostisering og lesetrening i fokus. Det vurderes som positivt for informantene i denne undersøkelsen at de har blitt oppdaget, fått diagnose og dermed tilrettelagt oppfølging. Informantene selv nevner imidlertid ikke lesetrening som et område de regner som god hjelp fram mot fullføring. Det å oppleve forståelse og tilpasning fra lærere er det aller viktigste. Deretter tilgang til pc og det å kunne bruke lytteevnen til faglig læring. Det å kunne gjøre mer og mer skolearbeid frigjort fra vansken, blant annet gjennom deltagelse i forelesninger og yrkesfag, trekkes fram som avgjørende for trivsel og fullføring.