| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kommunikasjon er en utfordring i helsevesenet generelt, både i sykepleier/pasient-relasjonen, men også helsepersonell seg i mellom. Særlig utfordrende kan det være når det gjelder pasienter med spesielle behov, som for eksempel de med Tourette syndrom. Oppgaven handler om utfordringer pasient og sykepleier møter i forbindelse med pasienter som legges inn i sykehus for helsehjelp. Vi har spisset oppgaven inn mot pasientgruppen med Tourette syndrom; barn og unge mellom 5-16 år på et somatisk sykehus, der vi ser et økt kunnskapsbehov. En av forfatterne av denne oppgaven med voksne barn med Tourette syndrom har følt på dette mer enn en gang.
Formål: I denne bacherloroppgaven vil vi ha fokus på betydningen av kommunikasjon og samhandling når det skal etableres en god relasjon til en pasient med Tourette syndrom, innlagt på somatisk sykehus.
Problemstilling: Hvilke utfordringer kan sykepleier oppleve i møte med pasienter med Tourette syndrom innen kommunikasjon og samhandling på sykehus?
Teori: Problemstillingen belyses ved hjelp av Kari Martinsens sykepleietenkning, kommunikasjonsteori, erfaringer med Tourette syndrom, forskning og yrkesetiske retningslinjer.
Metode: I denne litteraturstudien benytter vi oss av pensumlitteratur, selvvalgt faglitteratur, forskning, praksis og egenerfaringer.
Resultat: Et førsteinntrykk i form av verbale/nonverbale kommunikasjonsferdigheter hos sykepleier vil raskt bli vurdert av pasienten. Førsteinntrykket kan være avgjørende for senere møte mellom sykepleier og pasient.
Konklusjon: Da marginene ved kommunikasjon med pasienter med Tourette syndrom er små, kan utfallet fort endre kurs. En utfordring er pasientgruppens karakteristiske særtrekk som kan sette våre kommunikajsonsferdigheter på prøve; verbale som nonverbale. En annen utfordring blir da å ivareta gode holdninger og tørre å vise interesse og engasjement slik at behandling lar seg gjennomføre. | |
