Familier i skogen – et essay om å bli et fellesskap i tid og rom

Abstract

Dette essayet utforsker hvordan familier produserer en felles sosial verden når de er på tur i skogen. Utgangspunkt er et feltarbeid hvor jeg har gått ut i skogen for å spørre barnefamilier om hva de opplever som positivt med å tilbringe tid sammen ute i naturen. Det kommer frem at familiene aktivt etablerer et felles pusterom i en hverdag som både i arbeid og fritid er dominert av relasjoner til ikke-familiemedlemmer. Skogens fred og ro danner en bakgrunn som muliggjør for familien å komme til syne for seg selv når de er i en situasjon der alle hverdagslivets oppgaver ikke distraherer. Familien kan se seg selv utenfra som en enhet i forgrunnen, men samtidig erfare hvordan det er å være familie innenifra. Det er i grenseområdet mellom familiens innside og utside, mellom hvordan individene erfarer familien og hvordan familien manifesterer seg, at forskere kan forsøke å få et maksimalt grep på hvordan familien er et levd fenomen. Nøkkelord: natur, fritid, fenomenologi, feltarbeid, familienarrativ, intensjonell bue, pusterom, intersubjektivitet, narratage