Hvordan har relasjonen mellom politikerne og administrasjonen blitt påvirket av at kommunen ble en ROBEK-kommune?

Abstract

I 2015 ble Marker kommune ble en såkalt «ROBEK-kommune». Kommunen opplevde noen år med underskudd som den ikke klarte å dekke opp slik loven krevde. Resultatet ble omtrent ett år som «ROBEK-kommune». Utgangspunktet for oppgaven er hva ROBEK-innmeldingen har gjort med forholdet mellom de folkevalgte og ledelsen i Marker kommune. Som en følge av at Marker kommune ble en ROBEK-kommune ble kommunens politiske og administrative ledelse invitert med på et utviklingsnettverk i regi av Kommunens Sentralforbund (KS). KS oppfordret Marker kommune til å implementere og ta i bruk et styringssystem som baserte seg på målstyringsprinsippet. Innføringen av målstyring pågår fortsatt i Marker kommune. Både politikere og administrasjon syntes målstyring er spennende og har forventninger til at det skal bidra positivt for kommunen. Samtidig som Marker kommune innfører målstyring går endel andre kommuner motsatt vei og satser på «kvalitetsledelse». De største og mest kjente er for øyeblikket København og Oslo. I mine øyne er kvalitetsledelse det motsatte av målstyring som styringsprinsipp. Problemstillinger rundt målstyring er også tema i oppgaven. Oppgaven bygger på følgende kategorier som danner rammeverket for hele oppgaven: 1. Organisering, organisasjon, samhandling. 2. Tillit, kontroll, kvalitet. 3. Mål, målstyring, målekort, kontrollmekanismer. 4. Rapporteringsrutiner, styringsverktøy. Metodekapittelet har blitt viet mye oppmerksomhet. Årsaken er at jeg har forsket på egen arbeidsplass og derfor er det nødvendig for både validiteten og reliabiliteten at dette får en grundig gjennomgang. Funn fra empirien viser at tilliten mellom folkevalgte og kommunens administrative ledelse ble påvirket av ROBEK-innmeldingen. Tilliten har sakte men sikkert bygget seg opp, godt hjulpet av KS og effektiviseringsnettverket. Det er åpenbart at tilliten må vedlikeholdes fremover, det er viktig å ikke ta den for gitt.