Lek som metode for bearbeidelse av sorg hos barn i barnehagen.

Abstract

Norsk: Problemstillingen i arbeidet med denne studien under dette studiet er å undersøke hvilke adferdsmønstre og behov barn i sorg har, og hvordan barnehagelæreren kan møte disse i lek. Barn i sorg er sårbare, og har sterke følelsesuttrykk som kommer til syne under sorgprosessen. Sorg endrer karakter og intensitet underveis, noe som er med på å påvirke hvordan sorgen påvirker barnets atferd og behov. Videre retter dette studiet søkelys mot lek, og da med fokus på barn i sorg i lek. Leken ligger til barnets natur, og gjennom leken leker barnet ut hverdagshendelser. Det vil derfor falle naturlig for barnet og benytte leken som metode for bearbeidelse av sorgen. I første del av studiet vises det til ulike atferdsmønstre og behov som sørgende barn i lek kan ha, som senere knyttes sammen med teoridelen om lek. Lekteorien belyser hvordan adferdsmønstrene og behovene kan komme til uttrykk i lek. Deretter trekkes det linjer mellom sorgprosessen og barnets evne til å bruke leken som bearbeidelse. Barnet kan blant annet øve seg på å kontroller og regulere egne følelser gjennom leken. Videre kan leken benyttes som metode for å få utløp for fysisk uro, men også for å utløse latter og glede. I siste del av studiet belyses lek som støtte i barnehagelærerens arbeid med barns sorgprosess. Gjennom leken kan barnehagelæreren gjøre barnet kjent med dets egne følelser, samt legge til rette for at barnet skal få leke ut sine opplevelser. Ved å leke ut sine opplevelser hjelper man barnet i gang med å danne sin historie knyttet til tapet.

English: This thesis focuses on examining which behaviouristic patterns and needs children in grief experiences, and how kindergarten teachers can address these needs and patterns during playtime. Children in grief are vulnerable, and have strong emotional expressions which comes forth during the grieving process. Grief changes, both in character and intensity during the grieving process, which again affects how grief affects children’s behaviour and needs. Furthermore, this paper focuses on children’s play, with focus on grieving children in play. Playing is a natural part of a child’s nature, and through play the child plays out everyday incidents and happenings. Thus, it is natural for the child to use play as a method of coping and dealing with the grieving process. The first segment of this study considers different behavioural patterns and needs which children in grief may experience, which further into the thesis will be connected to the theoretical part about play. The play-theory elucidates how behavioural patterns and needs can be expressed during play. Thus drawing lines between the grieving process, and children’s ability to use play as a way to work through their emotions. A child can practice to control and regulate its own emotions through play. In addition, the thesis considers if playing can be used as a method to release physical tension as well as triggering laughter and joy. The last part of the study focuses on elucidating play as a supporting role, in the work the kindergarten teachers does with children in grief. Through play the kindergarten teachers can make the child grow accustom to its own emotions, whilst giving the child a safe place to act out its experiences. The thesis suggests that by acting out one’s experiences during play, one helps the child to shape its own history in relation to its loss.