dc.description.abstract | Bakgrunn: Vi erfarte i praksis at sykepleierne uttrykte usikkerhet i møtet med foreldre til barn i palliativ fase. Hvert år opplever foreldre i Norge å miste barnet sitt i sykdom. Som sykepleiere vil vi møte disse foreldrene både i hjemmetjenesten og sykehus.
Hensikt: Oppnå økt kunnskap om hvilke behov foreldre til barn i palliativ fase har, og hvordan vi som sykepleiere best mulig kan ivareta disse behovene.
Metode: Oppgaven er en litteraturstudie hvor problemstillingen besvares ved hjelp av vitenskapelige artikler og annen faglitteratur. Vi har søkte i Cinahl, Ovid Medline, PsycINFO og SveMed+. Med søkeordene: parents, parent-child-relation*, experiences, palliative care og nursing
Resultat: Foreldrenes behov er i hovedtrekk å bli møtt med god og tilrettelagt informasjon gjennom hele den palliative fasen. Det vil si at sykepleieren har evne til å vise empati og omsorg, veileder og deler kunnskap slik at foreldrerollen ivaretas og de deltar likeverdige når avgjørelser om pleien tas. Foreldrene ønsket sorgstøtte både før og etter barnets bortgang i større grad enn de fikk. Foreldrene har behov for å bevare forholdet til barnet også etter bortgangen.
Konklusjon: Sykepleieren bør har kunnskap om både non -verbal og verbal kommunikasjon. Erfaring med kriser og krisemestring er sentralt. At sykepleieren har personlige egenskaper og engasjement til å støtte foreldrene i deres sorgprosess verdsettes. Sykepleieren bør formidle til foreldrene at de bidrar med verdifull kunnskap om barnet. Det bør tilrettelegges for en trygg hjemmesituasjon når foreldre og barn ønsker å tilbringe siste tiden i hjemmet. | nb_NO |