Når rollene forandrer seg, hva nå?

Abstract

Bakgrunn: Kols har i løpet av de siste ti årene utviklet seg til en folkesykdom og antas til å bli den syvende ledende årsaken til uføretrygd innen 2030. I tillegg politisk signaler tyder på at pårørende vil få en stadig større betydning når deres nærmeste blir syke og trenger helse- og omsorgstjenester. Hensikt: Hensikten var å tilegne meg kunnskap om hva sykepleier kan bidra med for å fremme helse hos pårørende som er omsorgsgiver til KOLS-pasient med alvorlig til svært alvorlig KOLS. Metode: En litteraturstudie basert på fire kvalitative forskningsartikler, tre kvantitative ( to tverrssnittstudie og en kohortstudie) og fire oversiktsartikler som har en kombinasjon av kvantitative og kvalitativ. Samt lovverk, offentlige dokumenter, pensum og selvvalgt litteratur. Resultat: Uformell omsorgsgiver spiller en viktig rolle i omsorgen for KOLS pasienter og risikere å utvikle fysiske og følelsesmessige helseproblemer. Samt er det stor mangel på forskning som fokusere på effektiviteten av støtte og tiltak rette mot omsorgsgiver. Konklusjon: Lovgivning oppfordre en moralsk forpliktelse til samarbeid mellom formelle og uformelle omsorgspersoner, men helsepersonell ansvar overfor pårørende juridisk sett er bare knyttet til ivaretakelse av pasientens behov og rettighet, dermed risiko for å ekskludere omsorgspersoner. Om morgendagens pårørendepolitikken skal bli til realiteten må ansvarsområder mellom pårørende og helsepersonell avklares og mer forskning som spesielt er utviklet for å imøtekomme omsorgspersoner til KOLS-pasienter behov må til.