On the way to independence : Ebbing cohesion in Scandinavian wolf family groups

Abstract

Sosial organisering er av stor betydning for å kunne forstå enkeltindividers områdebruk i tid og rom, men også demografiske, fitnessrelaterte, og overordnede populasjonsdynamiske prosseser. Den grunnleggende sosiale enheten hos ulv består av det monogame revirmarkerende paret med en lederhann og en ledertispe, og sammen med deres avkom utgjør de en familegruppe, eller det som ofte betegnes som en ulveflokk. Familiegruppens flokksamhold og forflyningsmønster i reviret avhenger av ulvenes årssyklus. I denne studien presenterer jeg 14 år med unike GPS-data fra 11 familiegrupper av ulv i den rekoloniserende skandinaviske ulvebestanden. Jeg undersøkte det romlige og tidsmessige flokksamholdet mellom lederhann og ledertispe, mellom valper og lederdyr, og mellom valper og andre kullsøsken fra 1. januar til 1. juli eller frem til valpenes utvandringstidspunkt. Jeg standardiserte parkonstellasjonene på firetimersintervaller for totalt 30 forskjellige merkede valper, og 21 lederdyr. Jeg undersøkte avstanden mellom individene som et mål på flokksamhold ved å benytte en ikke-lineær regressiv tidsserieanalyse (GAMM) med justerte referansenivåer og interaksjon på tid. Samholdet var sterkest tidlig på vinteren, men avtagende over tid, preget av at valpene ble stadig mer uavhengige fra resten av familiegruppen før de fleste valper (n = 22, 76%) utvandret fra hjemreviret på våren før 14 måneders alder. Før spredning identifiserte jeg utforskende forflytninger hos 12 (54%) utvandrende valper, men aldri for hjemmeværende valper som ikke vandret ut. Lederparet forflyttet seg nesten utelukkende sammen før fødselsperioden, og den eneste gangen avstanden mellom lederhannen og -tispa var signifikant forskjellig fra null var rundt fødsel. Avstanden mellom valper og lederdyr og valper og andre kullsøsken ble signifikant forskjellig fra avstanden mellom de to lederulvene i paringsperioden, og dette vedvarte til etter fødsel av neste valpekull. Avstanden mellom valper og lederdyr og par av valper var ikke signifikant forskjellige fra hverandre, noe som tyder på at valpene blir uavhengige fra sine foreldre og andre kullsøsken mer eller mindre samtidig før utvandring. Mine resultater står i sterk kontrast til myten om at medlemmer av en ulveflokk angivelig går sammen til enhver tid. Mine funn kan ha betydning for overvåkningsprogrammer som har til målsetning å beregne antall ulver og eller antall ynglinger, men også for planlegging samt gjennomføring av en effektiv jakt på familiegrupper av ulv i fremtiden.

Studying the social organization in animal populations is of primary importance for understanding individual spatial distribution, demography, fitness, and population dynamics. The basic social unit in wolves consists of the monogamous territory-marking pair, and together with their offspring from the contemporary and/or previous litters they form a family group, commonly referred to as the wolf pack. The pack’s grouping behavior and movement pattern depends on the wolves' annual cycle. In this study, I present 14 years of unique GPS data of 11 wolf family groups from the recolonizing Scandinavian wolf population. Specifically, I investigated spatial and temporal cohesion between the adult breeding male and female, pairs of pups, and between pups and adult breeders from January 1 to July 1, or until the pup dispersed. I derived simultaneous positions at four-hourly intervals from a total of 30 marked pups and 21 adult breeders. I investigated the paired inter-individual distances as a measure of cohesion by utilizing a regressive non-linear time series analysis (GAMM) with added interaction term on time and adjusted reference levels. The cohesion was strongest in early winter but declining over time, characterized by wolf pups becoming increasingly independent from the rest of their family group, before most pups (n =22, 76%) eventually dispersed in the spring before 14 months of age. Prior to dispersal, extraterritorial movements were identified in 12 (54%) dispersing pups, but not for philopatric pups, and these movements were concentrated prior to the birth of the next litter. Adult breeding pairs moved almost exclusively together before denning and the only time the adult breeding pair’s cohesion was significantly different from zero was around the time of birth. The cohesion of pups to adult breeders and pairs of pups became significantly different from the cohesion between the adult breeders during the mating season and this effect persisted to past the time of birth of the next litter. The cohesion of pups to adult breeders and pairs of pups was not significantly different from each other, suggesting that pups became independent from their parents and rest of the family group more or less simultaneously before dispersal. My results are in strong contrast to the common belief that members of a wolf pack allegedly operate as a strictly synchronized unit. This may have implications for wolf monitoring programs in terms of calculating the number of wolves and reproductions, and for the planning and implementation of effective culling on wolf family groups in the future.