Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHeen, Ida Marie
dc.date.accessioned2019-09-20T07:34:07Z
dc.date.available2019-09-20T07:34:07Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2617960
dc.description.abstract1. august 2017 trådte et nytt regelverk, med utgangspunkt i en endring av kapittel 9A i opplæringsloven, i kraft. Dette endrer premissene og gir klare føringer for arbeidet med et inkluderende miljø uten mobbing og andre krenkelser i skolen. Samtidig viser tall fra Elevundersøkelsen 2018 at over 27000 elever opplever å bli mobbet to til tre ganger i måneden eller mer. Av elevene som svarer sier 37,1 prosent at de voksne ikke visste om det og 16,1 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe (Wendelborg, 2018). Man kan derfor stille spørsmålet; Hva kan være årsaken til at skolene ikke klarer å fange opp eller få bukt med mobbingen? Etter at psykologiprofessor Dan Olweus introduserte begrepet mobbing på 1970-tallet, har størstedelen av forskningen på området arbeidet innenfor en individpsykologisk forklaringsmodell (Rabøl Hansen, 2018). Selve definisjonen inneholder bestemte kjennetegn, som psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper, episodene gjentas over tid og det er et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager (Roland, 2014). De danske forskerne i eXbus-prosjektet (Exploring Bullying in School) ved universitetet i Aarhus står som et tydelig motsvar til den individorienterte forståelsen, og fokuserer på mobbing som sosiale prosesser og gruppedynamikk. eXbus-forskerne peker blant annet på, at mobbing først og fremst oppstår på grunn av en angst for å bli utestengt av fellesskapet (Kofoed og Søndergaard, 2009). I lys av dette blir kunnskap om og forståelse av samspillet med særlig vektlegging av klassen som sosiale enhet, og hvorfor elever utvikler mobbemekanismer avgjørende for å kunne avdekke, håndtere og forebygge mobbing og andre krenkelser, og for å kunne bygge og opprettholde et inkluderende skolemiljø. Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke om skolens tilnærming til temaet mobbing var i samsvar med myndighetenes krav, målsettinger og anbefalinger gitt i lovverk og føringsdokumenter, og om skolens tilnærming var i samsvar med gjeldende teori på området. I oppgaven undersøker jeg ulike forståelser av mobbing gjennom et teoretisk perspektiv og gjennomfører en empirisk studie av skolens tilnærming til arbeidet med avdekking av mobbing i praksis. Hovedfunn Oppgavens hovedkonklusjon er at skolens forståelse av og tilnærming til arbeidet med avdekking av mobbing kjennetegnes av i for liten grad å være bygd på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap om mobbing som fenomen, og også i for liten grad på føringer gitt i lov- og regelverk. Avdekkingsrutinene er heller ikke i tilstrekkelig grad planstyrte, systematiske eller langsiktige. Det er et dokumentert behov for kompetanseheving, også på områder som skolen selv ikke etterspør økt kompetanse.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Innlandetnb_NO
dc.subjectmobbingnb_NO
dc.titleSkolens arbeid med å avdekke mobbingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber114nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel