Ledelse, relasjoner og innovasjoner : En kvantitativ tverrsnittstudie
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2623929Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studiens formål er å avdekke hvordan lederstiler påvirker medarbeiderdrevet
innovasjon og hvordan leder-medarbeiderrelasjonen medierer dette forholdet. Dette vil hjelpe
ledere og organisasjoner om hvordan best legge til rette for-, støtte opp om- og utnytte
medarbeidernes innovasjonspotensial. Studien benytter seg av to kontrasterende lederstiler:
myndiggjørende ledelse og direkte ledelse. Myndiggjørende ledelse kjennetegnes som en
relasjonsorientert lederatferd hvor det legges særlig vekt på å skape gode rammebetingelser
for autonomi. Direkte ledelse er en kontrollerende og oppgaveorientert lederatferd hvor det
legges særlig vekt på prestasjoner og belønning. Det antas at myndiggjørende ledelse vil ha en
positiv sammenheng med medarbeiderdrevet innovasjon og leder-medarbeiderrelasjonen.
Direkte ledelse antas å ha en negativ sammenheng med medarbeiderdrevet innovasjon og
leder-medarbeiderrelasjonen.
For å svare på hypotesene, benyttet studien kvantitativ data fra 315 respondenter innen en
organisasjon i norsk banksektor. Dataen ble analysert i Stata ved hjelp av koonfirmerende
faktoranalyse, strukturell likningsmodellering og medieringsanalyse. Studien består av fire
konstrukt: myndiggjørende ledelse og direkte ledelse er eksogene konstrukt. Ledermedarbeiderrelasjon
er et medierende konstrukt. Medarbeiderdrevet innovasjon er et endogent
konstrukt, og består av tre subkonstrukt.
Resultatene indikerer at myndiggjørende ledelse har signifikant positiv sammenheng med
medarbeiderdrevet innovasjon og leder-medarbeiderrelasjonen. Direkte ledelse har signifikant
negativ sammenheng med leder-medarbeiderrelasjonen, men ikke medarbeiderdrevet
innovasjon. Medieringsanalysen viser at leder-medarbeiderrelasjonen medierer fullt
sammenhengen mellom myndiggjørende ledelse og medarbeiderdrevet innovasjon. Ledermedarbeiderrelasjonen
har en indirekte effekt på sammenhengen mellom direkte ledelse og
medarbeiderdrevet innovasjon. Dette impliserer at ulike lederstiler har ulik sammenheng med
medarbeiderdrevet innovasjon, og at leder-medarbeiderrelasjon kan mediere denne
sammenhengen.