Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAnnexstad, Sjur
dc.contributor.authorWiklund, Tom Erik
dc.date.accessioned2020-02-06T09:13:22Z
dc.date.available2020-02-06T09:13:22Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2639957
dc.descriptionDybdebasert master, 120 studiepoeng. Spesialisering økonomi.nb_NO
dc.description.abstractMye av litteraturen som tar for seg revisjon og digitalisering fokuserer i stor grad på hvilke fordeler og muligheter digitaliseringsverktøyene kan medføre. Denne studien har som mål å identifisere hva som påvirker adopsjonsvalget av digitaliseringsverktøy blant revisorer i Norge. Mer spesifikt om motivasjonen er forankret i rasjonelle valg om effektivisering, eller om det er bransjen for øvrig som påvirker revisorene til å ta i bruk disse verktøyene, uavhengig om de er til bedriftens beste eller ikke. Studiens problemstilling har derfor blitt: Hva påvirker adopsjon av digitaliseringsverktøy blant revisorene i Norge? For å forstå hva som påvirker valget om å adoptere digitaliseringsverktøy, lener studien seg på Rogers (2003) teori om adopsjon. Teorien er beskriver blant annet hvilke attributter digitaliseringsverktøyene må tilfredsstille for å være et relevant alternativ. Videre bruker studien Abrahamson (1991) sine perspektiver for å undersøke hvordan omgivelsene kan påvirke adopsjonsvalget. Actor Network Theory (ANT) (M. Callon, 1986; M. Callon, 2006; Latour, 1987, 1996; Law, 1992, 1999) benyttes for å belyse forhold og egenskaper ved digitaliseringsverktøyene, og hvordan de kan påvirke valget om adopsjon. ANT supplerer og forsterker derfor konklusjonene i studien. Masteroppgaven er en kvalitativ studie, og for å besvare problemstillingen har vi intervjuet revisorer i partner- og manager posisjoner og diskuterer dataene i lys av adopsjonsteori og Actor Network Theory. Funnene i studien antyder at mange av revisorene i dag ikke nødvendigvis adopterer digitaliseringsverktøy som en konsekvens av rasjonelle valg om effektivisering, men at de til en viss grad blir påvirket av andre aktører innenfor revisorbransjen. Dette kan bety at når man velger å adoptere digitaliseringsverktøy, er ikke verktøyet optimalisert for det respektive revisjonsfirma. Dette utfordrer ønsket om effektivitet, og kan føre til at revisorene er avventede med å adoptere digitaliseringsverktøy. Videre indikerer funnene også at digitaliseringsverktøyene oppleves som komplekse, blant annet fordi dataene som skal behandles i verktøyene har forskjellige standarder. En konsekvens av dette, er at revisorene også er avventende til man får en enhetlig standard som eksempelvis SAF-T vil kunne tilføre i fremtiden.nb_NO
dc.description.abstractAbstract (Engelsk sammendrag) Earlier research which has examined the relationship between auditing and digitalization has been orientated towards the benefits and future possibilities tied to implementation of digitalization tools in the auditing industry. The goal of this thesis is to identify which factors influence the auditor's choice to adopt digitalization tools. More specifically, is the choice a rational one linked to the motivation of gaining more efficiency, or is the choice influenced by other actors in the auditing industry? The main research question developed is: What influences the adoption of digital audit tools in Norway? To understand the choice of adoption the thesis utilize Rogers (2003) theory of adoption, who clarifies the attributes that need to be satisfied in order to be a relevant option. Furthermore, the thesis use Abrahamson (1991) perspectives to examine how the environment influence the choice to adopt. Actor Network Theory (M. Callon, 1986; M. Callon, 2006; Latour, 1987, 1996; Law, 1992, 1999) will then be applied to enhance the conclusions. The findings in this thesis indicates that the choice to adopt digitalization tools is in many situations not necessarily connected to a rational choice, but rather influenced by other actors in the auditor network. This finding may lead to a situation where the auditor adopt tools which do not contribute to the initial goal of higher effectiveness, but rather reduce it. This could raise the bar for adoption. Furthermore, the findings indicate that the auditors view the digitalization tools as complex. The complexity is based on the fact that the data which the tools are supposed to analyze, have many different origins. Therefore, the auditors are reserved to adopt, until a future general standard can be applied, for instance the SAF-T standard.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectkvalitativ metodenb_NO
dc.subjectQualitative Methodnb_NO
dc.subjectAccountingnb_NO
dc.subjectrevisjonnb_NO
dc.titleDigitalisering i revisjonsbransjen: Hva påvirker adopsjon av digitaliseringsverktøy blant revisorer i Norge?nb_NO
dc.title.alternativeDigitization in financial audit in Norway What influences the adoption of digital audit tools in Norway?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213nb_NO
dc.source.pagenumber116nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel