Trepartssamarbeid og legitimitet: Mellom kommunikative og strategiske beslutninger

Abstract

Artikkelens tema er trepartssamarbeid i kommunal sektor illustrert med et prosjekt om livsfasepolitikk. Utgangspunktet er deltakernes erfaringer og forståelse av trepartssamarbeid, samt deres vurderinger av muligheter og begrensninger. Formålet med artikkelen er å belyse konkurransen mellom beslutninger som tas på likeverdig og bredt grunnlag, og beslutninger som legger vekt på penger, tid, deltakere, formelle prosedyrer og kompetanse. I artikkelen kalles de førstnevnte beslutningene kommunikative, og de sistnevnte strategiske. Trepartssamarbeid ligger i skjæringspunktet mellom kommunikative og strategiske beslutninger. Grunnlaget for legitimitet i kommunikative beslutninger er innholdet som bredt beslutningsgrunnlag, det felles beste og omforent enighet. I strategiske beslutninger er former det sentrale som regler for saksbehandling, interesseavveiing og avstemming. Strategiske beslutninger er de mest utbredte måtene å fatte beslutninger på i et representativt kommunalt demokrati. Vi er uenig med kritikere av kommunikative beslutninger som skiller mellom teorier om makt og demokrati. Makt og demokrati er kontinuerlige sosiale prosesser i samfunnet som gjensidig betinger og utfyller hverandre. Artikkelen bygger på en undersøkelse av trepartssamarbeid med kvalitative data. Diskursanalyse er metoden for å analysere intervjuer og dokumenter. Generell sosiologisk teori illustreres med data som er særegent for undersøkelsen. Påstanden er at deltakerne diskuterer kommunikative beslutninger på premissene til de strategiske i livsfasepolitikken. Jeg stiller spørsmål ved om trepartssamarbeid i kommunal sektor er et alternativ til New Public Management (NPM).