Show simple item record

dc.contributor.authorIlje-Lien, Johanne
dc.date.accessioned2020-05-13T14:15:44Z
dc.date.available2020-05-13T14:15:44Z
dc.date.created2019-06-25T17:22:35Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.citationNordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk. 2019, 5en_US
dc.identifier.issn2387-5739
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2654318
dc.description© 2019 Johanne Ilje-Lien. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (https://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/), allowing third parties to copy and redistribute the material in any medium or format and to remix, transform, and build upon the material for any purpose, even commercially, provided the original work is properly cited and states its license.en_US
dc.description.abstractFokus for denne artikkelen er hvordan barnehagepersonalet kan nærme seg de barneperspektiver som nykommere i norsk språk og barnehagekontekst bringer inn i barnehagefellesskapet. Artikkelen tar utgangspunkt i en estetikk-basert undersøkelse av samspill mellom barn og barnehagepersonale som ikke har et felles talespråk. Utforskende formingsvirksomhet fungerer i artikkelen som en undersøkelsesramme for å forstå barnehagelæreren som tilrettelegger for de ordløse ytringene. Med Kristevas teorier om språk og estetikk undersøker forfatteren hvordan barnehagepersonalets oppmerksomhet mot egne kroppslige og estetiske tegn kan være en inngang til å (be)gripe og la seg berøre av barnas uartikulerte perspektiver. Gjennom eksempler illustrerer forfatteren hvordan to barnehagelæreres gryende bevissthet omkring de kollektive, affektive og fantasifulle dimensjonene i eget samspill har betydning for nykommernes deltakelse.en_US
dc.description.abstractThe aim of this article is to explore how preschool personnel may approach the perspectives of minority language children who are new to the Norwegian language and preschool setting. This article draws on an arts-based inquiry of interaction between preschool personnel and children who do not share a common language. The children and teachers’ aesthetic explorations work as a methodological framework for studying the teacher as a facilitator of voices that do not speak Norwegian. By using Kristeva’s theories on language and aesthetics, the author explores how personnel attentiveness towards their own bodily and aesthetic signifying practices may be a gateway for recognizing children’s tacit perspectives. The author presents examples that illustrate how two preschool teachers’ emerging awareness of the collective, affective and imaginative dimensions of their own interplay may have significance for the newcomers’ participation.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.rightsNavngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc/4.0/deed.no*
dc.subjectmultimodaliteten_US
dc.subjecttause stemmeren_US
dc.subjectminoritetsspråkligen_US
dc.subjectestetikken_US
dc.subjectmultimodalityen_US
dc.subjectsilent voicesen_US
dc.subjectminority languageen_US
dc.subjectaestheticsen_US
dc.titleÅ få øye på det tause som blir "sagt": en estetisk tilnærming til barns uartikulerte perspektiveren_US
dc.title.alternativeDiscovering the Unsaid: An Aesthetic Approach to Children's Unarticulated Perspectivesen_US
dc.typePeer revieweden_US
dc.typeJournal articleen_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber130-146en_US
dc.source.volume5en_US
dc.source.journalNordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk / Nordic Journal of Pedagogy and Critiqueen_US
dc.identifier.doi10.23865/ntpk.v5.1364
dc.identifier.cristin1707781
cristin.unitcode209,5,5,0
cristin.unitnameInstitutt for pedagogikk – Lillehammer
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record

Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal
Except where otherwise noted, this item's license is described as Navngivelse-Ikkekommersiell 4.0 Internasjonal