Scots pine (Pinus sylvestris) phytochemistry predicts male capercaillie (Tetrao urogallus) browsing during winter
Abstract
During winter, the capercaillie (Tetrao urogallus) faces harsh conditions with only heavily digestible food available. To cope with this, these birds consume large volumes to compensate for the low levels of digestible energy. During winter, capercaillies switch their diet to Scots pine (Pinus sylvestris), which is usually their main food source from November to March. Thus, capercaillies prefer mature Scots pine stands during winter and their body condition may actually improve on this winter diet. I collected 19 male capercaillie, culled with rifles while feeding in pine trees, within Innlandet County, Norway, and Dalarna County, Sweden during the winter season of 2018-2019. I took samples of crop contents and body measurements from each culled bird; in addition, I took pine material from selected, control and random pine trees at each site. There were four levels of pine samples: 1) crop contents, 2) selected tree (plant), 3) control tree (patch) and 4) random tree (habitat). I identified two plant parts, 1) needles and 2) twigs with needles and cone(s), as dominating within the crops. I conducted analysis on all pine samples, which included measuring plant secondary metabolites (PSM) and nutrients. In this study area, male capercaillies ate mostly Scots pine needles, but adults tended to eat more twigs with needles and cones than juveniles. The twigs with needles and cones had lower levels of PSM and were thicker than needles in diameter, which may explain increased selection from adults with more experience, bigger beaks and bodies. I found no difference in PSM or nutrient content between plant, patch and habitat. Nutrient levels were higher in crops than in the other three sample categories. Consequently, male capercaillies seemed to select pine material with higher crude protein content regardless of selected feeding tree. Further, browsing strategies seemed to differ between adult and juvenile males. For juveniles, PSM levels were lower at the habitat level and nutrient levels were higher at the patch level compared to adults. These results suggest that predicting selected feeding tree for male capercaillies on the basis of PSM and nutrient levels is not possible. Factors other than nutritional quality of pine will probably better explain the phenomena of male capercaillie flocking to certain areas during winter. Gjennom vintersesongen har storfuglen bare tungt fordøyelig mat tilgjengelig. For å løse dette spiser fuglene mer for å kompensere for det lave energiinnholdet i dietten. Når vinteren kommer bytter storfuglen diett til furu, og dette er som regel hovedkilden for mat fra november til mars. Eldre bestand av furu er foretrukket av storfugl gjennom vinteren og arten er så godt tilpasset at de i noen tilfeller kan legge på seg i løpet av en vintersesong. Jeg samlet inn 19 tiurer skutt med rifle i furutrær i løpet av vinteren 2018-2019 i Innlandet, Norge og Dalarna, Sverige. Jeg registrerte kroppsmål og samlet prøver fra hver kropose og tilfeldig furumateriale fra valgt, kontroll og tilfeldig tre. Med dette designet hadde studiet 4 nivåer av furumateriale med materiale fra kropose, fra valgt tre (plante), fra kontroll tre (flekk) og fra tilfeldig tre (habitat). To plantedeler, 1) nåler og 2) kvist med nåler og skudd/kongler, var dominerende i kroposene og videre analyser ble gjort på disse på alle nivåer inkludert ekstraherte verdier av motstandsstoffer og næring. I dette studieområdene spiste tiur for det meste furunåler, men voksne fugler spiste mer kvist med nåler og kongler enn de unge. Kvister med nåler og kongler hadde mindre nivå av motstandsstoff samt at de var større enn nåler i diameter, som muligens kan forklare seleksjonen fra voksne fugler med mer erfaring, større nebb og kropp. Det var ingen forskjell mellom plante, flekk og habitat i motstandsstoff- og næring. I kroposene var bare næringsinnholdet forskjellig fra de andre 3 nivåene. Som følge av dette velger tiur det mest næringsrike furumateriale uavhengig av selektert beitetre. Videre ser det ut til at beitestrategien mellom gamle og unge er forskjellig. Det var lavere konsentrasjon av motstandsstoffer på habitatnivå og høyere næringsinnhold på flekknivå brukt av unge enn av eldre tiurer. Resultatene tyder på at det ikke er mulig å forklare selektert beitetre på bakgrunn av motstandsstoffer og næringsinnhold. Trolig er det andre faktorer enn næringskvalitet som spiller en større rolle når tiur flokker seg i bestemte områder på vinteren.