Butikk eller pedagogikk? : En studie av store private barnehagekjeder i Norge.

Abstract

Denne avhandlingen er, med sitt fokus på større private barnehagekjeder, et bidrag til kunnskapsutviklingen om barnehagepedagogikk og nye eierstrukturer i barnehagesektoren.

Avhandlingens hovedproblemstilling er: Ivaretar eller bryter store private barnehagekjeder med den norske barnehagepedagogiske tradisjonen?

Prosjektet er empirinært i den forstand at hvert delprosjekt har begynt med datainnsamling. Analysene av datamaterialet har så dannet grunnlag for valg av begreper og teorier til bruk i videre analyser. Avhandlingens empiriske grunnlag er kvalitative forskningsintervjuer, dokumentanalyse av barnehageårsplaner og et bestemt arbeidsverktøy.

Avhandlingen inneholder totalt fire artikler. I den første artikkelen drøfter jeg hvilke ideer om utdanning barnehager med ulik eierstruktur forvalter. Artikkel to dreier seg om vilkår for barns rett til ytringsfrihet i barnehager som arbeider ut fra metoden Egenledelse i lek og læring. Artikkel tre handler om hva som kjennetegner Læringsverkstedets barnehager sammenlignet med enkeltstående private barnehager. I artikkel fire skriver jeg om barnehagelæreres erfaringer med og synspunkter på konkurranse.

Ut fra analysene i denne avhandlingen ser jeg konturene av en ny type private barnehageeiere, som griper inn i det pedagogiske innholdet i barnehagen ved å ta kontroll over faglige tema, og ved å profilere definerte standarder og utbyttegarantier. Dersom dette er tilfelle vil det kunne defineres som et brudd med den norske barnehagepedagogiske tradisjonen, som har vektlagt en helhetlig pedagogikk som inkluderer barns initiativ og muligheter til å følge lekende impulser.

Barnehagelærerne kan stå i fare for å miste innflytelsen på hva profesjonsfeltet skal være som følge av en maktforskyvning til fordel for eiere av private barnehagekonsern. Samtidig er barnehagelærerne aktive deltakere som bidrar til å påvirke konteksten. Den norske barnehagetradisjonen, som dagens barnehagelærere representerer, ser ut til å være en fremtredende logikk hos de jeg har intervjuet. Det er derfor også mulig at den norske barnehagepedagogiske tradisjonen står så sterkt, at eierforhold er av mindre betydning.