Foreldreskap og rus - den tause skammen : barn som har foreldre i rusbehandling blir i liten grad invitert til barne- og familiesamtaler

Abstract

Barn som har foreldre med rusmiddelavhengighet er sårbare. Helsepersonell har plikt til å følge opp barn som pårørende til foreldre eller søsken med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller somatisk sykdom/skade. Syv foreldre/pasienter og 18 barneansvarlige ble intervjuet om erfaringer knyttet til barne- og familiesamtaler innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Funnene viser at barrierer knyttet til både behandlerne, pasientene og organisatoriske forhold gjorde at pasientenes barn i liten grad ble invitert til slike samtaler. Funnene blir diskutert med utgangspunkt i teori om stigma og skam knyttet til foreldreskap og rusmiddelavhengighet.

Children with substance using parents are vulnerable. Health professionals have a duty to follow up children who are next of kin to parents or siblings suffering from mental illness, substance use disorder, or somatic illness/injury. Seven parents/patients and 18 child responsible personnel were interviewed about their experience with conversations between substance users, their children, and health professionals within interdisciplinary specialized substance treatment. Findings show that obstacles connected to health professionals, patients, and organizational conditions, led to children seldom being invited to participate in such conversations. Findings were discussed on the basis of theory on stigma and shame linked to parenthood and substance use disorder.