Ledelse av barnehagens læringsmiljø

Abstract

Norsk: Bakgrunnen for tematikken i denne avhandlingen er forskning, som viser at de ansatte i barnehagen sin kompetanse er den viktigste faktoren for at barna skal få utnyttet sitt potensiale for læring og utvikling. Denne kompetansen blir dermed avgjørende for at barnehagen skal få oppfylt sitt samfunnsmandat. Hovedfokuset rettes mot ledelse av arbeidet med barnehagens læringsmiljø. Formålet er å undersøke, drøfte og forsøke å forstå hva som er av betydning for ledelse av dette arbeidet. Hvilke oppfatninger har de som er satt til å lede dette arbeidet om eget lederskap? Den overordnede problemstillingen for avhandlingen er hvilke oppfatninger har styrere og pedagogiske ledere av egen ledelse av barnas læringsmiljø? Problemstillingen er undersøkt i to artikler. Artikkel nummer en tar for seg styrere sitt syn og artikkel nummer to har fokus på de pedagogiske lederne. I artikkel én er problemstillingen Hva mener styrere i barnehagene er viktige elementer i eget lederskap, for å kunne lede ansatte til å ta ansvar for at egen praksis er av god kvalitet? I artikkel to er den følgende: Hva er barnehagelærerne opptatt av i tilretteleggingen av barnas læringsmiljø? Fokuset rettes i denne artikkelen mot de pedagogiske ledernes ledelse. I kappen blir hoved funnene fra begge artiklene sett opp mot hverandre, og drøftet i lys av relevant teori og forskning. Det er til sammen seks barnehagelærere som utgjør informantene i avhandlingen. Det kan sies å være en mikrostudie, men funnene legger seg i stor grad i nærheten av annen relevant forskning. Et av hovedfunnene knyttet til arbeid med barnehagen som lærende organisasjon er at det kan se ut til at informantene ikke har tilstrekkelig bevissthet rundt betydningen av egen ledelse. Dette knyttet til hvordan inkludere de øvrige ansatte i dette arbeidet. Dette vil få implikasjoner for barnehagens eier, som er juridisk ansvarlig for barnehagens kvalitet. Et annet hovedfunn er arbeid med implementering av ny rammeplan. Informantene er bevisst sin rolle og rammeplanen er gjort kjent for de ansatte. Det er uklart hvordan de jobber konkret med implementering slik at planen blir gjeldende for praksis. Dette funnet vil kunne henge sammen med arbeidet med barnehagen som lærende organisasjon, da implementeringsteori også vil kunne ha betydning for dette arbeidet. Et tredje hovedfunn er at de pedagogiske lederne opplever det som utfordrende å lede ufaglærte ansatte i krevende situasjoner, samtidig som to av styrerinformantene gir de pedagogiske lederne ansvar for å selv si ifra dersom de trenger hjelp. I tillegg kan det se ut til at de pedagogiske lederne i stor grad støtter seg til rammeplanen som kunnskapskilde, og faglitteratur som er tilgjengelig i barnehagene. Spørsmålet blir da hva slags litteratur som er tilgjengelig, hvem er ansvarlig for hva som kjøpes inn, og hva skal til for at litteraturen skal tas i bruk. Dette vil også kunne gi implikasjoner for eier. Funnene vil samlet sett kunne inngå i arbeid med barnehagen som lærende organisasjon, og i den forbindelse som en del av kollektiv kompetanseheving.

English: The subject of this thesis has its background in research showing that the most important factor for children to utilize their potential for learning and development is the competence of the staff in the kindergarten. This competence therefore becomes crucial for the kindergarten to fulfill its mandate from the society. The main focus is oriented around how the work with the kindergarten’s learning environment is being managed. The purpose is to investigate, discuss and try to understand what influences the management of this work. What thoughts do they have about their own leadership, those who are responsible to lead this work? The high-level problem statement for the thesis is how head teachers and pedagogical leaders perceive their own management of the children’s learning environment. This topic has been analysed in two articles. The first article addresses the views of the head teachers, while the second one focuses on the pedagogical leaders. In article one, the aim is to answer the following question: Which elements in their own leadership do the head teachers consider as important, in order to lead employees to take the ownership of securing good quality of own practice? The problem discussed in article two is: What are the kindergarten teachers’ main concerns when facilitating the children's learning environment? The focus of this article is on the leadership performed by the pedagogical leader. The main findings from both articles are put together in the thesis, compared, and discussed in the light of relevant theory and research. Six kindergarten teachers have been the informants of the thesis. It might be considered a micro-study, but the findings are close to what have been found in other relevant researches. One of the main findings related to work with kindergarten as a learning organization, is that it seems like the informants are not sufficiently aware of the importance of their own leadership. This is related to how they include the other employees in this work and will have implications for the owner of the kindergarten, who is legally responsible for the quality. Another main finding is related to the work being made to implement the new framework plan. The informants are aware of their own role and the other employees are made familiar to the framework plan. It is unclear what they specifically do in order to implement the plan so that it becomes applicable to practice. This finding could be related to the work done to make the kindergarten a learning organization, since implementation theory could have an impact also on this task. A third main finding is that the pedagogical leaders experience leading unskilled employees in strenuous situations to be a challenging task, while at the same time, two of the head teacher informants consider that to call out for help when needed is the responsibility of the pedagogical leaders. It also seems like the pedagogical leaders mainly rely on the framework plan as a source of knowledge, in addition to professional literature available in the kindergartens. Then the question is what kind of literature is made available, who is responsible for the purchase and what actions are required for the literature to be actively used. This might also have implications for the owner. The total findings can be included in further work with kindergarten as a learning organization, and in that context contribute to a collective increase of competence.