Ledelse av skoleutvikling

Abstract

Norsk: Formålet med denne masteroppgaven har vært å finne svar på hvordan ledelsen kan jobbe for å utvikle pedagogenes praksis, og benytte seg av opplæringslovens (1998) §9a i arbeidet, slik at enkeltindividets rettigheter utgjør en mulighet og ikke en begrensning i klasserommet. Jeg har søkt å finne svar på denne problemstillingen via to deloppgaver, der jeg har jobbet med følgende problemstillinger; «Hvordan kan skoleledelsen jobbe for å bidra til og tette gapet mellom den pedagogikken man vet virker, og den praksisen som utøves i klasserommet?» og «I hvilken grad kan rettslige normer, og da spesielt opplæringslovens §9a, påvirke den pedagogiske praksisen i skolen?». Bakgrunnen for oppgaven er endringen i opplæringslovens (1998) §9a, som ble gjeldende fra 01.08.2017. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er hentet fra anerkjente forskere på skolefeltet, og er benyttet til å belyse metoder for skoleutvikling og for å drøfte om det kan være en årsak-virkningsforhold mellom opplæringsloven (1998) og den pedagogiske praksisen i skolen. Dersom det skulle være en slik virkning, vil det ha ringvirkninger for hvordan skoler bør jobbe med opplæringsloven (1998) og for hvordan lærere jobber med elevene. Oppgaven er bygget opp av to artikler og en innledende del. I den første artikkelen er det gjennomført en kvalitativ undersøkelse på bakgrunn av tall fra elevundersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført som semistrukturert intervju. I artikkel to er det gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse, der skolens lovverk benyttes til drøfting sammen med teori. Funnene i artikkel en, viser at resultatene fra elevundersøkelsen, og de manglende resultatene etter gjennomført skoleutvikling, kan skyldes at skolen ikke har lykkes med implementeringsarbeidet sitt. Lærerne oppgir blant annet forskjellige utfordringer tilknyttet kollegasamarbeid, noe som kan være en indikasjon på at man ikke har lykkes med å skape en samarbeidskultur der lærere og ledelse jobber mot samme mål i profesjonelle læringsfellesskap. I artikkel to finner vi at opplæringsloven (1998) §9a, og endringene som trådte i kraft i 2017, kan påvirke den pedagogiske praksisen på flere måter. Både ved at de individuelle rettighetene oppleves som sterkere enn fellesskapets rettigheter, og at dette kan medføre utfordringer i undervisningssituasjonen, og ved at Fylkesmannen har fått en lovfestet rett til å overprøve rektors styringsrett og profesjonelle skjønn. Dersom skoleledelsen ønsker at elevenes individuelle rettigheter skal utgjøre en mulighet og ikke en begrensning i klasserommet, må det legges til rette for samarbeid mellom lærere og ledere, der det settes felles mål for arbeidet med det psykososiale miljøet, og hvor man jobber kontinuerlig for å utvikle skolen i fellesskap slik at de individuelle rettighetene gjelder for alle, og ikke bare for den enkelte.

English: The purpose of this master's thesis has been to find answers to how management can work to develop the pedagogical practice, and use § 9a of the Education Act in the work, so that the rights of the individual constitute an opportunity and not a restriction in the classroom. I have sought to find answers to this issue via two sub-tasks, where I have worked on the following issues; "How can school management work to help close the gap between the pedagogy that is being practiced and the practice practice exercised in the classroom?" and "To what extent can legal norms, and especially § 9a of the Education Act, affect educational practices in schools?" The reason for the task is the amendment to § 9a of the Education Act, which came into force from 8.1.2017. The theoretical basis for the thesis is taken from renowned researchers in the school field, and is used to shed light on methods of school development and to discuss whether there may be a cause-effect relationship between the Education Act and the educational practice in schools. If there were to be such an effect, it would have ripple effects on how schools should work with the Education Act and for how teachers work with students. The task is made up of two articles and an initial part. In the first article, a qualitative survey has been conducted based on figures from the student survey. The survey was conducted as a semi-structured interview. Article two has been carried out on a qualitative document analysis, in which the school's legislation is used for discussion along with theory. The findings in article one show that the results of the student survey, and the lack of results after completing school development, may be due to the fact that the school has not succeeded in its implementation work. Among other things, teachers present different challenges associated with collaborative collaboration, which may be an indication that they have not succeeded in creating a culture of collaboration where teachers and management work towards the same goal in professional learning communities. Article two of the Education Act §9a, and the amendments that came into force in 2017, may affect the educational practice in several ways. Both in that the individual rights are perceived as stronger than the rights of the community, and that this can lead to challenges in the teaching situation, and by the fact that the County Governor has been given a statutory right to overrule the principal's governance rights and professional discretion. If school management wants the individual rights of pupils to constitute an opportunity and not a restriction in the classroom, cooperation between teachers and leaders must be facilitated, where common goals are set for the work of the psychosocial environment, and where one works continuously to develop the school jointly so that the individual rights apply to all, and not just to the individual.