Variabilitet og endring i utviklingen av epistemiske konstruksjoner i norsk som andrespråk: et dynamisk bruksbasert perspektiv

Abstract

I denne artikkelen utforskes utviklingen av en gruppe konstruksjoner med epistemiske betydninger i de individuelle læringsløypene til to voksne norskinnlærere i samtaledata samlet inn over en periode på ca. fire måneder i løpet av deres andre halvår på norskkurs. Dataene analyseres med utgangspunkt i prinsipper fra dynamisk bruksbasert teori (Verspoor et al. 2011). Analysene viser at konstruksjoner med tror/vet er den mest frekvente uttrykksmåten for epistemisitet, etterfulgt av adverbialer, først og fremst representert ved kanskje, og konstruksjoner med adjektiv, som det er sant. Modalverb og modalpartikler med epistemisk betydning forekommer nesten ikke. Analysene avdekker imidlertid også kvalitative forskjeller mellom de to innlærerne: Den ene ser ut til å nå lenger i å utvikle et variert og fleksibelt repertoar enn den andre. Videre framstår noen konstruksjoner svært varierte, som konstruksjoner med tror, mens andre ser ut til å være mer formulaiske, for eksempel enheten det er sant. Vi argumenterer for at funnene viser at dynamiske bruksbaserte prinsipper som ikke-linearitet, variabilitet og konstruksjonsbasert læring er virksomme prosesser i andrespråksutvikling.

Abstract: This article explores the development of epistemic constructions in two adult learners of Norwegian through dense conversation data collected over approximately four months during their second semester of Norwegian studies. The study approaches language learning from a dynamic usage-based perspective (Verspoor et al. 2011). The analyses show that constructions with tror/vet (‘think/know’) represent the most frequent pattern for expressing epistemicity, followed by adverbs (such as kanskje ‘maybe’) and adjectival constructions (det er sant ‘that is true’). Modal verbs and modal particles with epistemic meaning occur rarely. There are qualitative differences between the two learners: One of the learners develops a more varied and flexible repertoire of epistemic expressions than the other one. The analyses further indicate that the constructions follow different developmental trajectories: Some constructions occur in increasingly flexible and partly schematized patterns (constructions with tror), while others mostly function as typical formulaic entities (det er sant). We argue that the data adds support to the relevance of usage-based principles, such as non-linearity, variability and construction learning in second language development.