Nynorsk i eit bokmålsdominert samfunn. Ein kvalitativ studie av norsklæraranes praksis i eit av nynorskens kjerneområde.

Abstract

Norsk: Bakgrunnen for denne oppgåva er at elevane i Sogn og Fjordane har betre eksamenskarakterar i sidemålet, bokmål, enn i hovudmålet, nynorsk, tre år på rad (Udir, 2018). Målet med denne studien er derfor at analysen av empirien og det teoretiske tilfanget kan tilby nokre nye didaktiske tilnærmingar i nynorskundervisinga. For å gjera dette gjennomførte eg fire kvalitative intervju med ungdomsskulelærarar, der eg kartla elevanes utfordringar med nynorsk i skrivne tekstar og korleis dei arbeider med nynorsk på skulen. Hovudsakeleg er utfordringane følgjer av at bokmål og dialekt påverkar nynorsken. Vidare vart læraranes arbeidsmetodar kartlagde, som eg forklarar med bakgrunn i språklæringsteoriar og didaktikk. Dette tydeleggjer også kva lærarane kanskje ikkje har fokus på i kvardagen, og eg ser derfor på korleis dette kan bidra med ei forklaring på elevanes resultat. Med bakgrunn i kva metodar som hjelper elevane i nynorskutviklinga, ser eg på samanhengen mellom elevanes gode haldningar, og elevanes sterkaste identitetsmarkør innanfor språk, og korleis desse kan bidra i læringsprosessen. Det vert også tydeleg at nynorsk ikkje er veldig synleg for elevane utanfor skulen, då samfunnet elles er bokmålsdominert. Derfor diskuterer eg elevanes vilje til å investera i nynorsk med bakgrunn i kva dei ulike målformene representerer i elevanes liv her og no, og kva dei representerer for framtida.

English: According to Udir (2018), pupils in Sogn og Fjordane (Norway) achieve better grades in their second written language, Dano-Norwegian, than they do in their main written language, New Norwegian. The aim of this study is therefore to offer some new didactic approaches in New Norwegian learning. Firstly, I conducted four qualitative interviews with teachers at a junior high school, where I mapped the pupils’ challenges with written New Norwegian in written texts, and how they work with New Norwegian in school. The main issues are the challenges that result from the fact that Dano-Norwegian and dialect, affect New Norwegian. Furthermore, the teachers’ working methods were mapped, and I explain how these are grounded in theories of language learning and didactics. This also enlightens what the teachers perhaps do not focus on during class, and therefore I also look into how this can contribute to an explanation on the pupils’ results. Based on methods that help the students in New Norwegian learning, I look at the connection between the pupils’ good attitudes and the pupils’ strongest identity marker within languages, and how these can contribute to the learning process. Dano-Norwegian is clearly more visible for pupils outside school than New Norwegian is, and that is because the society is dominated by the Dano-Norwegian variety. Because of this, I discuss the pupils’ will to invest in New Norwegian in regards to what the different language variants represent in the pupils’ lives here and now, and what they can represent for the future.