| dc.description.abstract | Problemstilling: Hvordan kan sykepleier, i samhandling med foreldre, bidra til forebygging av mentale senskader hos premature barn?
Bakgrunn: Temaet fanget vår nysgjerrighet gjennom praksis. Denne pasientgruppen mener vi er glemt i utdanningen vår og valg av tema ble derfor lettere. Interessen har vokst ytterligere gjennom oppgavearbeidet.
Hensikt: Premature barn er en raskt voksende pasientgruppe, og kan ha stor risiko for senskader. Ønsket var å lære mer om disse små som så sårt trenger vår pleie. Gjennom oppgaven har vi utviklet et bredere perspektiv på hva sykepleie er, og viktigheten av vårt sykepleierarbeid.
Metode: Dette er en litteraturstudie basert på eksisterende litteratur og forskning. Vi har hentet litteratur og forskning fra bibliotek og databaser. I drøftingen er egne erfaringer i tillegg brukt.
Resultat: Premature barn har stor forekomst av mentale senskader. At vi som sykepleiere jobber bevisst for å forebygge senskader kan føre til en bedre utvikling – og et bedre liv for disse. At foreldre blir sett og inkludert er vesentlig for foreldrekompetanse og barnets kognitive utvikling. Gjennom strukturert sykepleie og god samhandling med foreldre kan mentale senskader muligens forebygges.
Konklusjon: Vi har gjennom denne oppgaven sett at inkludering av foreldre i barnets behandling, samhandling mellom foreldre og sykepleier, viktigheten av tidlig tilknytning og helhetlig sykepleie er noen av de mest sentrale elementene i forebygging av mentale senskader hos premature barn. | nb_NO |
