| dc.description.abstract | Valg av tema og problemstilling er valgt på bakgrunn av alle de barna jeg har møtt i ulike barnehager med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, videre omtalt som ASK, der voksnes tilrettelegging er avgjørende for deres muligheter til å være i sosiale samspill med andre barn. Formålet med denne undersøkelsen er å få et bredere innblikk i de voksnes tilrettelegging for barn med behov for ASK og deres muligheter for etablering av sosiale relasjoner. Denne forskningen har gitt meg muligheten til å illustrere et eksempel innenfor det spesialpedagogiske feltet der barnehagens tilrettelegging er i fokus. For å få til dette valgte jeg et case med en jente med store bevegelsesvansker og med behov for ASK. Sosiale relasjoner er for dette barnet, på lik linje med andre barn, avgjørende for hennes livsmestring og trivsel. Problemstillingen er følgende:
Hvordan kan barnehagen støtte barn med behov for ASK og deres kommunikasjon slik at de får mulighet for å etablere sosiale relasjoner med andre barn?
For å besvare problemstillingen har jeg sett på hvordan det pedagogisk og fysisk legges til rette og hvilke muligheter og utfordringer som finnes i de ulike tilretteleggingene. Denne oppgaven har en kvalitativ tilnærming, der det er foretatt både observasjoner og intervjuer for å få breddekunnskap rundt tilretteleggingen. Observasjoner er gjort for å direkte kunne se hvilke tilrettelegginger som ble gjort i praksis og ha konkrete eksempler å vise til. I intervjuene kunne informantene utdype disse eksemplene og komme med sine erfaringer og opplevelser knyttet til tilrettelegging for akkurat dette barnet. En fenomenologiskhermeneutisk forståelse er det som ligger til grunn for datainnsamling, analyse og drøfting.
Mine funn viser at alle informantene har gode intensjoner når det kommer til både pedagogiske og fysiske tilrettelegginger. De er opptatt av det sosiale barnet, og de tilrettelegger for at hun får være sammen med de andre barna og ser gleden hun får av det. Samtidig kommer det også frem at tilrettelegging for ASK kan være vanskelig å få til i praksis. Mine funn viser hvor viktig det er med et helthetlig samarbeid i barnehagen om barnets kommunikasjon i dag og ikke minst en plan om kommunikasjonsutviklingen som viser muligheter og forutsetninger barnet har for å kunne kommunisere og være i samspill med andre barn. I denne oppgaven kommer det frem hvordan kunnskapen om den alternative kommunikasjonen hos barnet ligger hos spesialpedagog i barnehagen, og hvor sårbart det kan være.
Spesialpedagogens tilrettelegging handler om bruk av ASK sammen med barn i alle situasjoner der symbolkommunikasjon og aktiviteter er tilpasset til denne jenta. Hun viser hvordan hun bruker andre barn til å fremme kommunikasjon, og hvordan kommunikasjon igjen fremmer sosiale relasjoner. Den fysiske tilretteleggingen vises ved å gjøre kommunikasjonen tilgjengelig der hvor barnet befinner seg, og ikke minst at barnet er en naturlig del av felleskapet i barnehagen. En av utfordringene når det kommer til fysisk tilrettelegging er også hvordan jenta skal få til å betjene sitt eget kommunikasjonshjelpemiddel med de motoriske vanskene hun har.
Oppgaven viser hvor viktig og avgjørende tilretteleggingen er på ulike plan for at ASK skal fungere i praksis. ASK skal være en naturlig del av barnets språkmiljø og det krever bevisste kommunikasjonspartnere som leter etter barnets uttrykk og signaler og hjelper til å utvikle denne kommunikasjonen i samspill med andre barn. | en_US |
