Show simple item record

dc.contributor.authorSchøyen, Vibeke
dc.contributor.authorLindberg Gulbrandsen, Tarje
dc.date.accessioned2021-08-09T12:48:12Z
dc.date.available2021-08-09T12:48:12Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2767044
dc.descriptionErfaringsbasert master, 90 stp.en_US
dc.description.abstractI denne masteroppgaven undersøker vi hvordan toppledere i politiet utøver strategisk ledelse og hvordan de opplever sitt handlingsrom. Vi undersøker hvordan handlingsrommet og deres strategiske ledelse blir påvirket av sentrale strategier og styringssignaler, samt hvordan topplederne forsøker å skape mening av de sentrale strategiene og styringssignalene. Oppgaven er en kvalitativ, eksplorerende og fenomenologisk studie. Oppgavens problemstilling er: “Hvordan blir handlingsrom og strategisk ledelse hos toppledelsen i politiet påvirket av sentrale strategier og styringsdialogen?”. Studien bygger på intervjuer med seks toppledere i norsk politi høsten/vinteren 2019. Vi diskuterer funnene våre i lys av teorier om strategisk ledelse og handlingsrom, meningsskaping, teorier om tillit og kontroll, instrumentelle- og (ny)institusjonelle logikker og kontekstuelle faktorer som gjør seg gjeldene i offentlige organisasjoner. Hovedfunn i studien er at toppledere i norsk politi er strategiske ledere og at de opplever at de har et handlingsrom, men at deres muligheter for strategiske ledelse og utøvelse av handlingsrom blir begrenset av kontekstuelle faktorer som mål- og resultatstyring og politiske styringssignaler. Vi ser at topplederne i vår studie søker å navigere i disse kontekstuelle faktorene gjennom en meningsskapingsprosess, og dermed skape muligheter for både strategisk ledelse og handlingsrom. Studien viser at Nasjonal ledergruppe (NLG) i liten grad oppleves som en arena for felles strategisk ledelse og meningsskaping. Styringsdialogen med Politidirektoratet (POD) trekkes frem som en god arena for å skape mening og være en støtte til toppledernes muligheter for strategisk ledelse og bruk av handlingsrom. Det to-sporede system oppleves også tidvis som en begrensende faktor, hvor Riksadvokaten på den ene siden kommer med føringer i straffesakssporet, mens POD på den andre siden er ansvarlig for ressurstildeling til ytre etat. Topplederne retter sin “output” mot det som gir mest igjen for de økonomiske midlene, og har fokus på at politiet er til for borgerne. Strategisk ledelse i politiet preges av flere strategiske dilemmaer, eller spenninger, som er vanskelige å navigere i, og dette setter sitt preg på det å være leder på strategisk nivå i norsk politi.en_US
dc.description.abstractEngelsk sammendrag (abstract) In this master thesis we examine how the upper echelons of the Norwegian Police Service (NPS) conduct Strategic Leadership and how the perceive their managerial discretion. We investigate how their managerial discretion and their strategic leadership is affected by governmental mandated strategies and governing signals, as well as how the upper echelons try to make sense of the governmental mandated strategies and governing signals. The thesis is a qualitative, explorative and phenomenological study. The research question of the thesis is: “How is managerial discretion and strategic leadership in the upper echelons of the Norwegian Police Service affected by governmental mandated strategies and their dialog with the Police Directorate?”. Our study is based on interviews with six members of the upper echelons of the NPS in the fall and winter of 2019. We discuss our findings in the context of theories on strategic leadership and managerial discretion, sensemaking, theories on trust and control, instrumental- and institutional logics and contextual factors affecting public organizations. Our main findings from this study is that the upper echelons of the NPS are strategic leaders and that they experience that they have managerial discretion, but that the possibilities for exerting strategic leadership and managerial discretion is limited by contextual factors, the limiting factors is among others management by objectives and results, and political governing signals. We find in our study that the members of the upper echelons try to maneuver between these contextual factors through a sensemaking process, and therefore creating opportunities for both strategic leadership and managerial discretion. The study show that the National Top Management Team is not functioning as a joint place for strategic leadership and sensemaking. The dialog with the Police Directorate on the other hand is viewed as a good place to create meaning and a support for the upper echelons to conduct strategic leadership and their use of managerial discretion. The Norwegian two-track system is at times considered a limiting factor, the Director of Public Prosecutions has authority in criminal cases, while the Police Directorate is responsible for funding. The upper echelons focus their output towards obtaining the highest return on investment and focuses on their responsibility towards the public. Strategic leadership in the NPS is characterized by several strategic dilemmas, or tensions, that are hard to manage, in this afflicts being a leader at strategic level in the NPS.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectintervjuen_US
dc.subjectPublic Sectoren_US
dc.subjectoffentlig sektoren_US
dc.subjectInterviewen_US
dc.subjectQualitative Methoden_US
dc.subjectkvalitativ metodeen_US
dc.subjectpolitien_US
dc.subjectPoliceen_US
dc.subjectstrategisk ledelseen_US
dc.subjectStrategic Managementen_US
dc.subjecthandlingsromen_US
dc.titleStrategisk ledelse og opplevd handlingsrom hos toppledere i politieten_US
dc.title.alternativeStrategic Leadership and perceived managerial discretion in the upper echelons of the Norwegian Police Serviceen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Statsvitenskap og organisasjonsteori: 240::Offentlig og privat administrasjon: 242en_US
dc.source.pagenumber118en_US


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record