Finansieringen av norske statlige universiteter og høgskoler

Abstract

Denne studien omhandler finansieringssystemet for norske statlige universiteter og høgskoler (UH). Formålet med studien er å belyse hvordan statens finansieringsmodell kan påvirke virksomhetsstyringen til UH-institusjonene. Dette kan være interessant for UH-institusjonene, kunnskapsdepartementet, videre forskning og interessenter av UH-institusjonene. Studien er gjennomført med en kvalitativ metode og benyttelse av dybdeintervjuer. Dette for å undersøke ansattes oppfatning av hvordan finansieringssystemet påvirker institusjonene. Finansieringssystemet til UH består i hovedsak av to komponenter; basisfinansiering (70%) og resultatbasert finansiering (30%). Den resultatbaserte finansieringen har størst betydning for denne studien. Mål- og resultatfinansiering (MRS) er et bærende styringsprinsipp i staten (Finansdepartementet, 2019). Teorien omtaler virksomhetsstyring ved universiteter og høgskoler, MRS, og New Public Management (NPM). Finansieringssystemet har skapt økt autonomi, tillitsmangel og kontrollbehov (Aspøy, 2014; Christensen, 2011; Pinheiro, Geschwind, Hansen & Pulkkinen, 2019) Dybdeintervjuene har avdekket ulike påvirkninger som følge av den resultatbaserte finansieringen. Virksomhetsstyring benytter finansieringsmodellen fra KD som et verktøy internt ved NTNU, HVL og HiNN. Konklusjonen bekrefter mye av tidligere forskning, og har funnet elementer som kan være nyttig for videre forskning. Resultatet kan oppsummeres med at finansieringsmodellen har gitt UH-institusjonene (1) økt autonomi, (2) markedsutsetting, og (3) økt økonomifokus. Samtidig tyder det på at finansieringssystemet og autonomien har ført til større ulikheter mellom og internt ved UH-institusjonene. Dette kan være interessant for videre forskning.

Abstract This research explores how Norwegian state-owned higher educations (HE) are funded. The purpose of the study is to discover how the funding system can impact Norwegian higher educations corporate governance and performance management. This may be of interest to HE-institutions, the Norwegian government, further research, and stakeholders of Norwegian HE. The study was conducted with a qualitative method, and in-depth interviews for the purpose of examining employees' perceptions of how the funding system affects the institutions. The funding system consists of two components: (1) fixed component (70%) and (2) performancebased component (30%). The performance-based component has a bigger impact on this study. Performance-based funding is a key principle for the Norwegian government (Finansdepartementet, 2019). Previous studies have discussed business management at HE, Performance-based funding, and New Public Management (NPM). The funding system of Norwegian HE has created increased autonomy, lack of trust and increased need for control (Aspøy, 2014; Christensen, 2011; Pinheiro, Geschwind, Hansen & Pulkkinen, 2019) The in-depth interviews have revealed various impacts as a result of the performance-based component. The state funding model is used as tool for NTNU, HVL and HiNNs corporate governance. The conclusion confirms much of previous research and has found topics that may be useful for further research. The result can be summarized by the fact that the funding model has given the Norwegian HE-institutions (1) increased autonomy, (2) market exposure, and (3) increased financial focus. It also indicates that the funding system and autonomy have led to greater differences between, and internally at Norwegian HE-institutions. This may be of interest for further research.