Empirisk analyse av finansielle nøkkeltall for de største selskapene i Eurosonen

Abstract

Som følge av fallende inflasjon og gjeldsoppbygging i Europa implementerte Den Europeiske Sentralbanken kvantitative lettelser i mellomrommet 2015 til 2018. Bakgrunnen for dette ukonvensjonelle tiltaket var å gi økt likviditet i kredittmarkedet og styrke økonomien i Eurosonen, i en situasjon hvor det Den Europeiske Sentralbanken allerede hadde brukt opp sitt vanligste virkemiddel gjennom justering av styringsrenten til under null. Kvantitative lettelser ble utført gjennom kjøp av aktiva i markedet, da primært av statsobligasjoner, og bidro til å tvinge markedsrenten enda lavere enn en videre justering av styringsrenten hadde medført. Derpå ble både yield/avkastningskrav ved obligasjoner og rentekostnader redusert for selskaper og husholdninger. I oppgaven er det utført en empirisk analyse med bruk av finansielle data fra selskaper med tilhørighet til børsindeksen Euro STOXX 50 og en kontrollgruppe med selskaper utenfor Eurosonen for å besvare forskningsspørsmålene. Euro STOXX 50 består av de største børsnoterte selskapene i Eurosonen, og representerer derfor også en stor del av økonomien i Eurosonen. I regresjonsanalysen har vi målt finansielle nøkkeltall gjennom én regnskapsbasert indikator ved Return On Assets (ROA) og én markedsbasert indikator ved Price to Book (P/B). Disse to avhengige variablene presenterer både et perspektiv av historiske nøkkeltall (ROA) og et perspektiv av fremtidig nøkkeltall (P/B). Resultatene fra analysen indikerte at: (1) Det ikke finnes grunnlag for at økte kvantitative lettelser gir bedre historiske regnskapstall (ROA) for selskaper i Eurosonen. I kontrast fant vi derimot at ved økte kvantitative lettelser, ble verdien av ROA svekket. (2) Det var en positiv korrelasjon mellom økte kvantitative lettelser og fremtidige markedsbaserte nøkkeltall (P/B). (3) Ved økt verdi av kvantitative lettelser, økte både historiske regnskapstall og de fremtidige markedstallene for selskaper utenfor Eurosonen (kontrollgruppen). Dette til tross for at kontrollgruppen ikke er tilknyttet Den Europeiske Sentralbanken.

Abstract Due to declining inflation and buildup of debt in the Eurozone, the European Central Bank implemented quantitative easing in the time period from 2015 to 2018. The intention for the unconventional measure was to provide increased liquidity in the credit market and strengthen the economy of the Eurozone, in a situation where the European Central Bank had already conducted its most common measure through altering the fund rate to below zero. The quantitative easing program was executed through purchase of assets in the market, primarily through government bonds, and helped pushing the interest rate further below. Accordingly, both bond yields and interest costs were reduced for companies and households. In order to answer the research questions, an empirical analysis of financial data belonging to companies in the Euro STOXX 50 and a control group with companies outside the Eurozone was conducted. The Euro STOXX 50 consists of the largest listed companies in the Eurozone, and therefore represents a large part of the economy in the Eurozone. In the regression analysis, we measured financial key figures through one accounting-based indicator by Return On Assets (ROA) and one market-based indicator by Price to Book (P/B). These two dependent variables present both a perspective of historical key figures (ROA) and a perspective of future key figures (P/B). The results of the analysis indicated that: (1) There is no evidence to support that increased quantitative easing will provide better historical accounting figures (ROAs) for companies in the Eurozone. In contrast, we found that by increasing quantitative easing, the value of ROA was weakened. (2) There was a positive correlation between increased quantitative easing and future key figures (P/B). (3) With increased value of quantitative easing, both historical accounting figures and future market figures for companies outside the Eurozone (control group) increased. This despite that the control group is not affiliated with the European Central Bank