Emosjoner som drivere av vareprat

Abstract

Hensikt: Denne studien har som hensikt å kartlegge i hvilken grad vareprat blir påvirket av ulike konkrete emosjoner ved bruk av film- og seriestrømmetjenester. Metode: Studien har en kvantitativ tilnærming hvor seks hypoteser blir testet. Det er tatt i bruk elektronisk og anonymt spørreskjema. Datamaterialet bestående av totalt 256 respondenter er samlet inn April 2020. Dataen er analysert ved hjelp av faktoranalyser, multippel regresjon og korrelasjon. Funn: Studiens hypoteser er empirisk testet og ut ifra resultatene som fremkommer av analysen støttes en av seks hypoteser. Det er kun tristhet som viser seg å ha en sammenheng med vareprat i denne studien. Resultatene gir støtte for H5, derimot gir resultatene ikke støtte for H1, H2, H3, H4 og H6. Begrensninger: Utvalget til undersøkelsen er samlet inn over en kort periode og antall respondenter kunne blitt høyere om den hadde pågått over en lengre periode. Ingen kontrollvariabler er blitt benyttet under analyse. Det blir tatt for seg seks grunnleggende emosjoner for å måle i hvilken grad disse påvirker vareprat. Videre forskning kan med fordel benytte seg av andre teorier eller rammeverk for å se om andre former for emosjoner har effekt på vareprat. Originalitet: Studien skiller seg fra en del andre studier ved at det ses på i hvilken grad grunnleggende emosjoner ved bruk av film- og seriestrømmetjenester påvirker vareprat. Resultatene gir en indikasjon på at tristhet kan være en viktig faktor å ta hensyn til i denne industrien. Tidligere forskning har ofte sett på sammenhengen mellom emosjoner og vareprat uten å ta i bruk konkrete emosjoner. Denne studien er dermed med på å fylle et tomrom i litteraturen innen emosjoner og vareprat

Abstract Purpose: This study aims to examine to what degree specific emotions affect to word-of-mouth when using a movie or tv-series streaming service. Methodology: The study adapts a quantitative method where six hypotheses are tested. Trough an electronic and anonymous survey data have been collected from 256 respondents. The data have been analyzed trough factor-analysis, multiple regression and correlations. Findings: All six hypotheses are tested empirically. The results support one of the six hypotheses. Sadness is the only emotion that shows significant effect related to word of mouth. Limitations: The data of the study have been collected over a short period of time in which the total amount of respondents could have been higher if the survey was open for a longer period. Six basic emotions have been used to measure in what degree they affect word of mouth. Future research could benefit from using other theories or frameworks to see if other forms of emotion affect word of mouth. Originality/Value: Thisstudy differsfrom other studies in that it measuresto what degree basic emotions when using a movie or tv-series streaming service affect word of mouth. The results indicate that sadness might be a factor to considerate in this industry. Prior research has mostly focused on the relation of emotions and word of mouth without using specific emotions. The study thus contributes by filling a gap in the current literature regarding emotions and word of mouth.