Effektiviseringsnettverk – effektiv styring eller regelrett sløsing?

Abstract

Effektiviseringsnettverkene startet opp som ett pilotprosjekt i 2001, og omfavner nå 13 nettverk, med rundt 180 kommuner i året som deltar i de ulike nettverkene. Målet er å bidra til å bedre kvaliteten på tjenestene, øke kompetansen, bedre beslutningsgrunnlaget og målstyring og øke brukerfokuset. Riksrevisjonens rapporter om det kommunale barnevernet og om gjeldsbelastning i norske kommuner, sammen med flere forvaltningsrevisjoner, viser manglende kvalitet og mangelfulle beslutningsgrunnlag i kommunene. Kvalitative rapporter som har undersøkt effektiviseringsnettverkene tidligere, viser at den følte nytteverdien av deltakelse er positiv, spesielt for deltakere i ROBEK-nettverkene, men at nytteverdien også avhenger av eksterne faktorer slik som om det er borgerlig eller venstreorientert kommunestyre, er det et fragmentert eller ikke? Denne oppgaven har derfor sett på tallmaterialet som ligger i KOSTRA, og sammenstilt disse med eksisterende litteratur på området, i en kombinert litteraturstudie og kostnadsvirkningsanalyse. Resultatene av KOSTRA-analysen var tydeligere forskjeller mellom referanse- og deltakerkommunene på barnevern enn for ROBEK-kommunene. Det ser ut til at kommuner har nytte av deltakelse i barnevernsnettverk, og at forvaltningsrevisjon ikke fullt ut kan kompensere for den økte kompetanse og bedring av barnevernsledelse deltakelse medfører i kommunene, men at beslutningsgrunnlaget for politikerne ikke blir styrket i vesentlig grad. Og at det fortsatt er vanskeligere å ansvarliggjøre politikere og administrasjon i kommuner med interkommunal barnevernstjeneste, hvis kommunen ikke er vertskommune. Mens det for ROBEK-kommunene er litt motsatt; hadde kommunene brukt og handlet etter anbefalingene fra forvaltningsrevisjonene tidligere, hadde de muligens ikke havnet i ROBEK i det hele tatt. Men ansatte som deltar i ROBEK-nettverk er mer positive til nytten av slike nettverk, enn de som har deltatt i andre nettverk. Vurderingen er likevel, etter gjennomgang av null-alternativet, effektiviseringsnettverk og alternative med forvaltningsrevisjon, at ROBEK-kommuner kan ha like stor, eller større nytte av et bedret samarbeid med revisjonen, med lavere intervall mellom forvaltningsrevisjonene på økonomistyring, og stresstesting av gjeldsnivået. Kombinert med føringene i ny kommunelov, vil det mest sannsynlig bidra til en økt handlefrihet og bærekraft i kommunenes økonomi.