Da koronaviruset kom til Innlandet – En beslutningsteoretisk casestudie av samvirke og samordning

Abstract

Koronaviruset (SARS-CoV-2) utfordret samhandling mellom sektorer i Innlandet våren 2020. I løpet av seks uker ble det planlagt for, og noen steder fysisk rigget, 370 pasientplasser i primærhelsetjenesten. De aller fleste av disse ble etablert som intermediærplasser i interkommunale eller regionale samarbeider. Vi ønsker å se på hvordan man kom fram til disse beslutningene.

Som teoretisk rammeverk for vår analyse har vi valgt å benytte forklaringsmodellene utviklet av statsviteren Graham T. Allison. Det empiriske grunnlaget for oppgaven har vi kommet fram til ved å benytte kvalitativ metode i form av dokumentanalyse og semistrukturerte intervjuer. Det har vært et poeng for oss at all dokumentasjon og informasjon skal være offentlig og tilgjengelig. Vi har sett på hvordan modellene – alene eller sammen – gir forklaringskraft for beslutningene som ble fattet hos Fylkesmannen (Statsforvalteren fra 2021) og kommunene. Gjennom arbeidet med oppgaven har det tegnet seg et bilde av at Innlandet raskt innstilte seg på å håndtere en viss koronapasientmengde. Fylkesmannsembetet jobbet målrettet med krisehåndtering og risikostyring innenfor de gitte rammer. Kommunene på sin side har forholdt seg på en god måte til bl.a. Sivilbeskyttelsesloven, særlig §§ 14 og 15, i forkant av virusutbruddet.

Det er allikevel også noe mer utover Allisons tre modeller, som forklarer hvorfor Innlandet var så tidlig ute med intermediærplasser, og hvorfor kommunene i så stor grad var lydhøre for Fylkesmannens oppfordringer. Dette “noe” har vi identifisert til å handle om tillit mellom folk og tillit mellom organisasjoner. Det norske samfunnet har inntil våre dager vært preget av relativt små forskjeller og høy grad av tillit. Våre funn indikerer at så fremdeles er tilfelle mellom forvaltningsnivå i Innlandet.

Engelsk sammendrag (abstract): The coronavirus (SARS-CoV-2) challenged interaction between various actors within the Innland in the spring of 2020. For 6 weeks, it was planned for, and in some places physically established, 370 patient places in the primary health care service. The vast majority of these were established as intermediate places within inter-municipal or regional collaborations. We want to look at decision making processes to further understand why these decisions were made.

For the theoretical framework for our analysis, we have chosen to use the explanatory models developed by political scientist Graham T. Allison. We have collected the empirical data for the thesis by using a qualitative method in the form of document analysis and semi-structured interviews. It has been our contention that all documentation and information should be public and accessible. We have looked at how the models, separately or together, provide an understanding of the rationale for the decisions made by the County Governor (State Administrator from 2021) and the municipalities.

While working on the thesis, a picture has emerged that Innlandet quickly set out to handle a certain number of corona patients. The county governor's office worked purposefully with emergency preparedness and risk management within the given framework. The municipalities have effectively worked with the framework of The Civil Protection Act, especially §14 and 15, in advance of virus outbreaks.

There is however another factor outside/beyond Allison's three models that must be considered in order to understand why Innlandet was proactive in providing intermediate places early. As well as understanding why the municipalities were so responsive to county governors' requests. This factor we have identified is the societal trust of the population between each other as well as their various institutions. This social cohesion and trust with each other as well as social and political institutions is founded upon the egalitarian nature of Norwegian society. This factor was essential in the successful implementation