Norskopplæring og integrering. Åpne dører? Opplever noen minoritetsspråklig kvinner at norsk- og samfunnskunnskapsopplæringen har bidratt til deres integrering i det norske samfunnet?
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/281072Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSammendrag
Norsk:
Denne masteroppgaven er basert på et kvalitativ studie, og problemstillingen lyder som FØLGER: Opplever noen minoritetsspråklige kvinner at norsk- og samfunnskunnskapsopplæringen har vært med å bidra til at de har blitt integrert i det norske samfunnet?
Det ble brukt kvalitativ forskningsintervju som metode, og det ble intervjuet fire informanter. Funnene som kom fram av feltarbeidet ble kategorisert og delt inn i tre delområder. Jeg tok for meg delområder som omhandlet opplæring og integrering, samfunnet og integrering, samt kultur og integrering. Funnene mine er drøftet og knyttet opp til ulike styringsdokumenter som er relevant for problemstillingen, samt teori som omhandlet kultur, sosialisering og ulike innlemmingsstrategier, herunder integrering.
Funnene fra undersøkelse, viser at norsk- og samfunnskunnskapsopplæringen hadde vært med å bidra til at disse kvinnene hadde blitt integrert i det norske samfunnet i ulike grader og på forskjellige måter. Det kan tyde på at de minoritetsspråklige kvinnene som hadde rett og plikt til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring hadde blitt integrert i større grad enn kvinnen som ikke hadde de samme rettigheter og plikter. Det som også kom fram i undersøkelsen, var at alle informantene mente at gode språkferdigheter i norsk var en avgjørende faktor for integrering. De hadde alle sammen et ønske om å bli deltakende i det norske fellesskapet, og videre ønsket de å bli uavhengige, selvhjulpne og økonomisk selvstendige gjennom arbeid. Informantene mente også at det var mulig å beholde deler av sin etniske og kulturelle identitet samtidig som man tilegnet seg norske verdier og normer og tok del i det norske samfunnet. English:
This thesis is based on a qualitative study, and the research question reads as follows: Are some minority women experiencing that Norwegian and civics education has helped them become integrated into the Norwegian society? I used a qualitative research interview method, and interviewed four informants. The findings from the fieldwork were categorized and divided into three sub-areas: training and integration, community integration, and culture and integration. My findings were discussed and linked to various policy documents that were relevant to the research question, as well as theory regarding culture, socialization, and different inclusion strategies, including integration. The findings of the survey show that Norwegian and civics education had helped these women become integrated into the Norwegian society, to different degrees and in different manners. This suggests that ethnic minority women who have the right and duty to attend Norwegian language training have been integrated to a greater extent than women who did not have the same rights and obligations. The study also found that all interviewees believed that good Norwegian language skills was a crucial factor in terms of integration. They all had a desire to be participants in the Norwegian society and more, they wanted to be independent and self-sufficient through work. The interviewees also believed that it was possible to keep parts of their ethnic and cultural identity, whilst acquiring Norwegian values and norms and taking part in the Norwegian society.
Beskrivelse
Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2014.