«Slipp dem løs!» En kvalitativ studie av fem læreres oppfatninger om fagsamtaler i norsk med nyankomne flerspråklige ungdommer

Abstract

Norsk: Denne oppgaven hører inn under feltet norsk fagdidaktikk, og er rettet mot norsk som andrespråk. Fokus i oppgaven er på læreren som underviser i norskfaget for flerspråklige ungdommer som kommer til Norge sent i opplæringsløpet. Oppgaven undersøker hva som kjennetegner fem læreres oppfatninger og bruk av faglige samtaler i norsk, når elevene er nyankomne til Norge. Informantene er lærere som jobber på tre forskjellige skoler; to videregående skoler og en ungdomsskole. Prosjektet baserer seg på kvalitativ metode med ca. 45 minutters dybdeintervju av hver lærer. Intervjuguiden ble utformet i tråd med fenomenologisk tilnærming der formålet er få tak i informantenes forståelse av et tema. Det er ikke foretatt observasjoner av undervisningssituasjoner, derfor er analyse og fortolkninger basert på meningsfortolkning av lærernes subjektive beskrivelser etter hermeneutiske prinsipper. Hovedfunnene i oppgaven er at selv om faglig samtaler er nevnt på alle nivå i de ulike norsklæreplanene, har ikke lærerne en enhetlig forståelse av selve begrepet faglig samtale eller hva som er faglige samtaler formål og funksjon. Likevel gjennomførte lærerne det de selv definerte som faglige samtaler på ganske like måter. Gjennomføringen var styrt av oppfatninger som til en viss grad kan sies å bryte med læreplanens intensjon, om at faglige samtaler skal foregå i interaksjon med andre. Et viktig funn som kan belyse hvorfor dette skjer, har sammenheng med at flere faktorer virker inn på lærernes oppfatninger. En viktig faktor var lærernes erfaringer med at nyankomne elever ble tause i klassesituasjoner. Det ledet som regel til at lærerne valgte å ta ut eleven for å gjennomføre faglige samtaler med elever alene. Det ble begrunnet med at elevene skulle få bruke språket i trygge omgivelser med lærer til stede. Da fikk lærerne også en anledning til å vurdere elevenes faglige kunnskaper og språklige ferdigheter. Fagsamtalen fikk dermed både en kommunikativ/ sosial funksjon og en vurderingssituasjon der elevene skulle «bli hørt» i dobbel forstand. En konsekvens av dette er at nyankomne elever antakelig får færre anledninger til å tilegne seg skolens sekundærdiskurs i fellesskap med medelever. Lærerens gode intensjoner om å skape en trygg samtalesituasjon, kan i ytterste konsekvens forsinke elevenes tilegnelse av skolespråket.

English: The thesis falls within Norwegian academic didactics and Norwegian as a second language. The theme is teaching Norwegian to multilingual young people. The thesis examines the characteristics of five teachers' perceptions and their use of academic conversations in Norwegian with newly arrived pupils. The informants are teachers at three different schools; two high schools and one junior high school. The project is based on a qualitative method and includes approximately 45-minute in-depth interviews with each teacher. The interview guide was designed in line with a phenomenological approach, where the purpose is to gain insight into the informants' understanding of a topic. No observations were made during teaching itself, therefore the analyze is based on meaning interpretations of the teachers' subjective descriptions according to hermeneutic principles. A main finding is that teachers neither have a uniform understanding of the very concept of academic conversation, nor what it`s purpose and functions are. This is despite the fact that academic conversations are covered at all levels in the various Norwegian curricula. Nevertheless, the teachers conducted what they themselves defined as academic conversations in fairly similar ways. Their implementation did not, however, fully comply with the curriculas intentions of academic conversations taking place in interaction with others. An important and clarifying finding is that teachers' perceptions are affected by several factors. An important factor is the teachers` experiencesthat newly arrived pupils tend to become silent in the class situations. This usually leads to taking the pupils out of class to conduct one-toone conversations, and thus make it possible to use Norwegian in a safe environment with the teacher present. In this way the teachers also get an opportunity to assess academic knowledge and language skills. The conversation gets in other words both a communicative/social function and an assessment function, and the pupils are “heard" in a double sense. An assumed consequence is that newly arrived young people therefore have fewer opportunities to acquire the secondary discourses of the school together with fellow pupils. The good intentions of the teachers to ensure a safe frame around the conversations can thus ultimately delay students' acquisition of school language.