«Fra idioti til spesialpedagogiske utfordringer» : ”Hvordan kan det idèhistoriske landskapet rundt Maria Montessori ha bidratt til å forme hennes syn på spesialpedagogiske utfordringer?»

Abstract

Formålet mitt med denne oppgaven har vært å få kunnskap om hva som kan ha bidratt til å forme Maria Montessoris syn på spesialpedagogiske utfordringer. Dette har jeg grepet fatt i ved å ta utgangspunkt i det idèhistoriske landskapet som Maria Montessori ble født inn i gjennom å presentere de tidsriktige rådende politiske, filosofiske, og religiøse strømningene. Maria Montessori var ikke fornøyd med utdanningsinstitusjonene på sin tid og så et sterkt behov for endring av et system som etter hennes oppfatning isolerte barna fra samfunnet. Maria Montessori jobbet derfor for å få skolen som en større del av samfunnet hvor barna skulle være premissleverandørene. Gjennom å bygge videre på sine inspiratorers tanker og sinnetreningsmateriell utviklet hun gjennom sitt arbeid med idiotbarna på galehuset San Giovanni i Roma, en systematisk metode som bygget på det tilstedeværende barnet i utvikling. Gjennom oppgaven blir vi kjent med både kjente og for meg hittil mindre kjente inspiratorer, og de presenteres med den hensikt å belyse hvordan de kan ha bidratt til å forme Maria Montessoris syn på spesialpedagogiske utfordringer. Disse utfordringene griper jeg fatt i ved å dele de inn i Peder Haugs (1995) inndeling, ideologiske basis for spesialpedagogiske utfordringer, det individuelle perspektivet på spesialpedagogiske utfordringer, samt det samfunnsmessige perspektivet på spesialpedagogiske utfordringer. Etter å ha drøftet meg fram til hennes menneskesyn og verdier, samt sett på hennes forhold til samfunnet for øvrig, kommer jeg fram til konklusjonen om at montessoriskolene er et tidlig resultat av integreringstanken. Pedagogikken ble utarbeidet med teknikker og materiell fra den franske handikappedagogikken og utprøvd på idiotene. Med stor suksess ble det overført til normalbarna, men selv om jeg tidligere har hatt inntrykk av at Maria Montessori da forlot idiotbarna for å arbeide med normalbarna, har jeg gjennom denne oppgaven kommet frem til en erkjennelse av at hun i klassene sine hadde rom for hele den naturlige variasjonsbredden du kan finne blant menneskene. Dette masterarbeidet følger hennes prosess i å utvikle denne inkluderende pedagogikken og tar oss med på en idèhistoriske reise fra en medisinsk og individfokusert forståelse av idioti blant 1800-tallets leger og filosofer, til spesialpedagogikken som et samfunnsansvar i skjæringspunktet mellom ideologier, samfunnsinteresser og fagoppfatninger. Derav tittelen på oppgaven: Fra idioti til spesialpedagogiske utfordringer.