Demokratioppfattelser i skolereformens tid : Diskursanalytiske perspektiver på demokratibegrepet i fagfornyelsen

Abstract

Denne studien handler om hvordan begrepet «demokrati» anvendes i sentrale offentlige dokumenter og høringsinnspill i forbindelse med reformeringen av læreplanverket for grunnutdanning frem mot Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Oppgaven anvender en diskursanalytisk tilnærming, med særlig vekt på Laclau og Mouffes konfliktorienterte diskursteori. Således presenteres og vurderes diskursive kamper mellom demokratioppfattelser i de ulike tekstene som samskapende prosesser. Ved å inkludere to offentlige høringer peker oppgaven, med Mouffes agonismebegrep, i tillegg på det ytre demokratiperspektivet i fagfornyelsesprosessen. For å gi retning til en slik praksisorientert tekstanalyse, anvendes også teoretiske, begrepsmessige og metodologiske deler fra Fairclough og Chouliarakis mer lingvistisk og litteraturvitenskapelig orienterte kritiske diskursanalyse.

Studiens viktigste funn dreier seg om de demokratiforståelsene som inkorporerer terrorangrepene på norsk jord, 22. juli 2011, og også holocaustbegrepet, som antagonismer i grunnskolens demokratiopplæring i samfunnsfag. Når det gjelder opphavet til disse demokratiforståelsene avdekker oppgaven at disse to fenomenene ligger latent i styringsdokumentenes demokratidiskurser allerede i fagfornyelsens tidlige utredningsarbeid. Videre brukes en bred forståelse av Københavnerskolens diskursanalytiske sikkerhetiseringsteori til å vise at ulike aktører i de offentlige høringene eksplisitt konstruerer «22. juli» og «holocaust» som eksempler på eksistensielle trusler mot et oppfattet bevaringsverdig demokrati. Studien viser at de fleste aktører bidrar til å legitimere myndighetenes økte reformfokus på demokratiopplæringen. I overenstemmelse med sikkerhetiseringsteoriens betingelse om regelbrudd fra vanlig saksgang viser oppgaven også at fagfornyelsens inkludering av hendelser innebærer et avvik fra den målstrukturerte og New Public Management-inspirerte læreplantypen, som norsk offentlig utdanningspolitikk har fulgt siden skolereformen Kunnskapsløftet 2006.

Endelig peker oppgaven på en utfordring for opplæringens på én gang dannende og samfunnsmessig forebyggende rolle, idet den eksklusive tilføyelsen av «22. juli» og «holocaust» synes å entydig binde opp læreplanens differensrelasjonelle demokratiforståelser mot høyreekstremisme.