Hytteforbudets betydning - en bortfallsanalyse

Abstract

12. mars 2020, som for ettertiden blir stående som en merkedag, var dagen da Norge stengte ned som følge av covid-19, omtalt som korona-pandemien. Kort tid etter innførte regjeringen et forbud mot å oppholde seg på fritidsboliger utenfor egen bostedskommune.

Med dette bakteppet, er det gjennomført en bortfallsanalyse. Det vil si en analyse av bortfall av omsetning i hyttekommuner i Innlandet som følge av hytteforbudet. I tidligere analyser har det vært en utfordring å identifisere omsetning knyttet til fritidsboligbrukere. Denne innsikten ville kunne gi et viktig kunnskapsbidrag om den lokaløkonomiske betydningen av fritidsboligsegmentet. Det er Innlandet fylkeskommune som har finansiert arbeidet med bortfallsanalysen.

Å kartlegge hva fritidsboligbrukerne faktisk betyr, viste seg å være lettere sagt (eller tenkt) enn gjort. Men det funnene indikerer er at utvikling av fritidsboligområder i seg selv gir begrensede økonomiske effekter med mindre disse områdene er koblet til en fungerende og mer helhetlig reiselivsdestinasjon. Fritidsboligområder som utvikles uten en slik tilknytning gir mindre grunnlag for utvikling av et tilsvarende bredt vare-, tjeneste- og servicetilbud.

Dette underbygger det en tidligere har funnet i forskning på effekter. Effekter av fritidsboligutvikling og bruk av fritidsboliger avhenger av lokal kontekst, noe som vanskeliggjør generalisering av identifiserte effekter et sted. Men, skal det bli positive økonomiske effekter, må det være et lokalt tilbud av varer, tjenester og servicetilbud. I kommuner med store fritidsboligområder representerer fritidsboligbrukerne et kundepotensial som kan gi grunnlag for et bredere og mer variert detaljhandelstilbud, som det ellers ikke ville være grunnlag for. Dette kan igjen bidra til økt bostedsattraktivitet.