En energinasjon og verden omkring: noen norske energipolitiske utfordringer

Abstract

Rapporten gir en oversikt over viktige økonomiske og politiske utfordringer Norge som energinasjon står overfor. Hvilken rolle spiller energisektoren for Norge og for omverdenen? Hvor mye og hvordan har EØS-avtalen påvirket statens overordnede og dels direkte styring av sektoren og hvor mye er endret som følge av modning av industri og markeder, innenrikspolitiske valg og ideologiske endringer? Hvor mye betyr EU for norsk energipolitikk i forhold til andre forhold som virker inn? Hva er størrelsen, formen og utviklingen av de kommersielle og politiske handlingsrommene som politikk og industrielle strategier må holde seg innenfor? Hvordan blir tradisjonelle norske energipolitiske mål om inntjening, arbeidsplasser og industriell utvikling utfordret av bredere samfunnsperspektiv delt med EU om bærekraft for overgangen til en grønnere økonomi? Hva kan generaliseres fra de energipolitiske erfaringene med EU for norsk handlingsrom under EØS-avtalen?

Rapporten drøfter først hvorfor de fleste land har en særskilt politikk for energisektoren og hvordan den i en markedsøkonomi kan forvaltes som en alternativt statseid/statsstyrt, en statsregulert, eller privatisert og konkurranseutsatt virksomhet. For det andre viser den hvordan energimarkedene gradvis har blitt både europeiserte og globaliserte. Dernest drøfter den særtrekk ved EUs energipolitikk og føringer for norsk energipolitisk handlingsrom.

Påfølgende kapitler analyserer hvordan styringen har gitt nye kombinasjoner av stat-industri-marked for henholdsvis kraft- og petroleumsindustrien. Rollen som betydelig statlig kapitaleksportør drøftes. Den store graden av harmonisering mellom Norges og EUs miljø- og klimapolitikk og virkninger på norsk energipolitikk blir diskutert.

Konklusjonskapitlet drøfter hvordan handlefriheten for norsk energipolitikk har framstått som relativt stor i forhold til EØS-avtalen. Norge har som «regel-taker» kunnet være nasjonal «politikk-maker», så lenge en oppfattes å etterleve det indre markedets hovedprinsipper, og det samtidig har vært villighet å bruke staten som del-aktør. Samtidig smelter energi-, miljø- og klimapolitikk gradvis sammen i et behov for bredere bærekraftige helhetssyn, i både den norske og internasjonale politiske økonomien.