| dc.description.abstract | Hensikten med oppgaven er å oppnå bredere forståelse og økt kunnskap om hvordan sykepleier kan styrke opplevelsen av mestring, hos ungdom av forelder med psykisk lidelse.
- Problemstilling: Hvordan kan sykepleier styrke opplevelsen av mestring hos ungdom i krise, som pårørende av forelder med psykisk lidelse?
Kapittel 2, Metode: Besvarelsen er en fordypningsoppgave basert forskning, faglitteratur og erfaringer fra praksis.
Kapittel 3, Teoretisk referanseramme: Teoridelen beskriver grunnleggende informasjon om ”barn som pårørende” med fokus på ”barn i krise”, ”sykepleie til barn i krise”, samt en presentasjon av metoden ”Barnas time”. Under ”barn i krise” ses dette i sammenheng med stress, utviklingspsykologi og krisereaksjoner. Videre presenteres resiliens, mestring og sykepleie til barn i krise. I ”sykepleie til barn i krise” brukes Lazarus og Folkmans stressmestringsteori som utgangspunkt.
Kapittel 4, Diskusjon: I diskusjonskapitlet drøfter vi hvordan sykepleier kan evne og styrke barn som pårørendes mestringsopplevelse, gjennom å fremme barnas emosjonelle, kognitive og instrumentelle kontroll.
Kapittel 5, Konklusjon: For at sykepleier skal kunne hjelpe barn som pårørende til å styrke sin opplevelse av mestring ser vi en stor indirekte verdi av å styrke barnets kognitive, emosjonelle og instrumentelle kontroll. Samtlige av de tre kontrollperspektivene har i seg selv god verdi for barnets opplevelse av mestring, men sett i både et her-og-nå-, og i et langtidsperspektiv avhenger dette derimot av en kombinasjon av kontrollperspektivene. | nb_NO |
