The modern classroom – how teachers use digital tools to promote reading and digital literacy in upper secondary school
Abstract
English:
With the arrival of digital media and the increasing collection of digital documents with ready availability in schools, there is a need to research how teachers in Norwegian schools utilize digital tools. This thesis investigates teachers’ use of digital tools in the subject of English, and what they perceive as the strengths and weaknesses in these resources to promote reading– and digital literacy. To this end, the thesis aims to be a contribution to research in the field of English didactics.
Empirical data has been gathered through four semi-structured interviews with upper secondary school teachers. The empirical findings indicate that teachers have positive attitudes towards digital tools; however, the teachers utilize them to a varying degree. The findings indicate that there is no unified agreement on what constitutes a digital tool nor when to use it, and there are several reasons for this. First, the curriculum does not explicitly define “digital tools”. Second, according to the empirical findings, the teachers reported varying levels of knowledge of the digital tools available. In addition, they reported a lack of explicit instruction in how to use digital tools in the classroom, which is problematic, as research reports a direct correlation between experience on how to use a tool or resource and the effective use of it.
The teachers in this study reported that they used digital tools to vocationally orient their lessons. They exemplified using games, interactive websites, hypertext, which worked well as a substitute for more traditional, printed reading. However, use of some of the digital resources was restricted by external restrictions, such as GDPR.
These perspectives – the lack of digital guidelines, the lack of explicit instruction from either state level or school, the nature of games in educational practice, and the complex relationship between digital tool and teacher – have contributed to the wider discussion, where previous research and studies are discussed in relation with the empirical findings. Norsk:
Fremkomsten av digitale ressurser og den økende samlingen av digitale dokumenter i skolen, tyder på at det er nødvendig med forskning på hvordan lærere i den norske skolen benytter seg av digitale ressurser. Denne studien utforsker dermed hvordan lærere benytter seg av digitale hjelpemidler i engelskfaget, og hva de oppfatter som styrkene og svakhetene til disse hjelpemidlene for å bidra til lese– og digitale ferdigheter. Dette vil være et førende bidrag i forskning innenfor engelsk didaktikk.
For å innhente empirisk datamateriale har fire semi-strukturerte intervjuer – med lærere i videregående skole – blitt gjennomført. De empiriske funnene i oppgaven belyser at lærerne utrykker en positiv holdning til digitale hjelpemidler, men bruken av dem i undervisningssammenheng er varierende. Funnene indikerer at det ikke finnes en forent enighet i hva som utgjør et digitalt hjelpemiddel, og dette er det flere årsaker til. For det første, definerer ikke lærerplanen eksplisitt hva den mener med et «digitalt hjelpemiddel». For det andre, ifølge de empiriske funnene, befinner det seg en varierende grad av kunnskap om digitale hjelpemidler hos lærere. I tillegg, utrykte lærerne i studiet manglende veiledning i bruken av digitale hjelpemidler, til tross for at forskning belyser en sammenheng mellom kunnskap om et hjelpemiddel og effektiv bruk.
Lærerne utrykte, imidlertid, at digitale hjelpemidler ble brukt for å orientere undervisningen i yrkesfag til elevenes valgte yrke eller erfaring. Her eksemplifiserte lærerne bruken av spill, interaktive nettsider, og hyperlenket tekst som fungerte godt som alternativer til tradisjonell, papirbasert lesing. Lærerne påpekte at noen av de digitale ressursene var begrenset av eksterne restriksjoner, som GDPR.
Disse perspektivene – mangel på digitale retningslinjer, manglende eksplisitt veiledning i digitale hjelpemidler, spill i undervisning, og det kompliserte forholdet mellom digitalt hjelpemiddel og lærer – har bidratt til en større diskusjon, hvor tidligere forskning og studier settes opp mot de empiriske funnene.
Description
Mastergradsoppgave i lektorutdanning, Høgskolen i Innlandet, 2021.