Læreroppfatninger om elevers møter med biografier i klasserommet

Abstract

Denne artikkelen utforsker læreroppfatninger om sakprosalitteraturens potensial i møtet med elever, med et særlig fokus på biografier. Studien søker svar på følgende spørsmål: Hvilke oppfatninger om elevers møter med biografier kommer til uttrykk i intervjuer med tre norsklærere? Hvilket dannelsespotensial kan biografiene ha i undervisningssammenheng? Læreroppfatningene undersøkes gjennom en empirisk kasusstudie der tre norsklærere intervjues i forbindelse med et undervisningsopplegg om biografier. Studien er forankret i teori om hvordan læreroppfatninger er et resultat av ulike erfaringer og kunnskaper (Levin, 2015), og sjangerteoretiske perspektiver om sakprosalitteraturens kompleksitet (Sanders, 2018). Resultatene viser at lærerne er mindre opptatte av at de biografiske tekstene skal fungere som kunnskapskilde og oppøve elevene til å bli kritiske lesere. Man vektlegger i større grad den estetiske og emosjonelle erfaringa som oppstår i møtene med biografiene. Lesing av biografier skaper forskjellige lesererfaringer og leseropplevelser på bakgrunn av biografienes visuelle og verbaltekstlige variasjon og kompleksitet. Hvordan man snakker om disse erfaringene og hva som skaper dem, blir sentralt for arbeidet med sakprosalitteratur i klasserommet.

Abstract

This paper explores teacher perceptions of students´ encounters with nonfiction, with particular focus on biographies. The study tries to answer the following questions: What views about students' encounters with biographies are communicated in interviews with three literature teachers? What is the educational potential of biographies in a teaching context? The teachers' perceptions are examined through an empirical case study in which three Norwegian teachers are interviewed about their teaching experiences. The study is grounded in theory about how teacher perceptions are a result of different experiences and knowledge (Levin, 2015), and genre theoretical perspectives on the complexity of non-fiction literature (Sanders, 2018). The results show that the teachers are less concerned about developing critical readers through work with biographies, but seem to be more aware of the aesthetic and emotional experience that arises in these encounters. However, aesthetic and emotional experiences do not exclude developing critical awareness. The visual and textual variations in various biographies encourage different reading experiences and participation, and this is crucial in classroom discussions about nonfiction.