Ein leksepraksis styrt av habitus

Abstract

Denne masteroppgåva i emnet tilpassa opplæring handlar om foreldre sine erfaringar med leksesituasjonen i heimen. Studien har som mål å svare på problemstillinga: korleis erfarer foreldre til barn i grunnskulen lekser og leksesituasjonen i heimen, og korleis plasserer erfaringane lekser i forhold til opplæringa sitt tredelte føremål? Målet med oppgåva er å løfte fram foreldreperspektivet på kva som fungerer og ikkje fungerer i leksesituasjonen, og slik sjå kritisk på korleis foreldra sine erfaringar fortel korleis leksene plasserer seg i forhold til opplæringa sitt tredelte føremål. Eg gjekk inn i studien med ei forforståing om at foreldreperspektivet på leksene i liten grad påverkar kva lekser som vert gitt. Eg meiner at foreldra er ein nødvendig ressurs for skulen å lytte til, når det gjeld korleis leksene fungerer i heimen. Likevel består skulesystemet av føringar og rammer, normer og verdiar som lærarane handlar innanfor, og eg meiner det difor er av interesse å undersøke kva føringar, rammer, normer og verdiar som kjem til uttrykk gjennom leksene. På bakgrunn av dette har eg valt å fokusere på foreldre sine erfaringar med lekser og leksesituasjonen i heimen.

Studien byggjer på ei kvalitativ tilnærming, der fire foreldre har blitt intervjua. Gert J.J Biesta si argumentering for opplæringa sitt tredelte føremål og Pierre Bourdieu sitt habitusomgrep er nytta som teoretiske perspektiv. Oppgåva har ei induktiv tilnærming til tema, og empirien har danna grunnlaget for kva som vert drøfta og kva teoretiske perspektiv og tidelgare forsking som får plass i drøftingsdelen.

Mine funn indikerer at foreldra erfarer rutinar, repetisjon, meistring, tilpassing og kommunikasjon som sentrale element i leksene. Funna kan antyde at leksene forheld seg til opplæringa sitt sosialiserande og kvalifiserande føremål i større grad enn det subjektiverande føremålet. I tillegg syner intervjua at foreldra forheld seg til leksene som eit pedagogisk verktøy i skulen som dei ikkje stiller spørsmål ved, moglegvis fordi dei opplev leksene som ein del av skulen sin tradisjon og aksepterer at det er slik skulen er. På bakgrunn av empirien og analysen av den, vert resultata drøfta i lys av to hovudkategoriar: lekser som tilretteleggjar for heim-skule-samarbeidet og lekser møter opplæringa sitt føremål og habitus. Med bakgrunn i dette vel eg å drøfte opplæringstradisjonen – kontrollbehov og objektivisering med eit kritisk blikk.

The subject of this master’s thesis in adaptive education is about how parents experience the homework situation in their own home. The study aims to answer the following question: How do parents of children in primary school experience homework and the homework situation at home, and how do the experience reflect the three domains of education? The goal is to highlight the parents’ perspective on what works and what does not work in this situation, thus taking a critical look at how their experiences fit within the three aforementioned areas.

I went into this thesis with a pre-understanding that the parents’ perspective on homework has no influence on what homework is given to the pupils. My view is that parents are a necessary part of their children’s education, and that the school needs to listen to them regarding how homework affects the at-home situation. Still, the school system consists of rules and regulations, norms and values that teachers must follow. The interesting part then, is how these elements reflect in the homework. Therefore, I have chosen to focus on parents’ experiences with homework.

The study is built on a qualitative approach, in which four parents have been interviewed. Gert Biesta argues that the purpose of the three domains of education is used as a theoretical perspective. The same applies to Pierre Bourdieu’s idea of habitus. The thesis has an inductive approach to the subject, which means the empirical data has created the foundation for the topics of discussion. This includes theoretical perspectives and previous research.

My findings indicate that parents experience routines, repetitions, sense of achievement, adaptive learning and communication as central elements of homework learning. The findings indicate that homework acts more in accordance with the social and qualifying domains, rather than the subjectivation. The latter is of minor importance here. In addition, the interviews show that parents see homework as a pedagogical tool, and they do not question it. This may be because they view homework as part of school tradition, and therefore accept it. The results are based on empirical data and its analysis. They will be discussed in two main categories. I have therefore further chosen to discuss the teaching tradition from a critical point of view.