Skolehverdagen for elever med og uten spesialundervisning

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er å se på forskjellene i opplevelsene i skolehverdagen mellom elever med spesialundervisning og elever uten spesialundervisning. Formålet har vært å se hvor stor forskjell det faktisk er, med tanke på de senere års fokus på at elever med spesialundervisning har et dårligere utbytte av skolen. Videre har jeg sett på om denne opplevelsen forandres med elevenes alder og hvilket trinn de går på. Jeg har også sett på mulige årsaker til forskjellene mellom gruppene og hvorfor opplevelsen endres seg med elevens alder. Avslutningsvis har jeg sett på mulige tiltak som kan brukes i arbeidet med å tette forskjellene mellom elevgruppene og gi elevene gode erfaringer og opplevelser på skolen.

I denne avhandlingen har jeg valgt å bruke kvantitativ tilnærming, for å kunne bekrefte eller avkrefte fokuset på at elever med spesialundervisning har en dårligere opplevelse og et dårligere utbytte av skolehverdagen. Dette fokuset har vært dekkende for elevgruppen over hele landet og det er også derfor det har vært naturlig for meg å kunne generalisere resultatene. Jeg har brukt data fra en større tverrsnittsundersøkelse fra 2018 som er gjennomført på 115 norske grunnskoler. Det har blitt brukt statistiske analyser for å besvare følgende problemstilling: Hvordan oppleves skolehverdagen for elever med og uten spesialundervisning? For å kunne svare best mulig på dette har jeg valgt å se på påstander i tilknytning til faglig og sosial trivsel, læringskultur og sosialt miljø mellom elevene, lærer-elev-relasjon, struktur og feedback i undervisningen, samt forventning til mestring. Alle faktorene jeg har sett på elevvurdert, slik at det belyser deres egen opplevelse av skolehverdagen.

Resultatene viser at elevgruppene følger hverandre i stor grad på samtlige faktorer som er sett på i avhandlingen. Resultatene viser også at det er en liten men viktig forskjell mellom elevgruppene, til fordel for elever uten spesialundervisning. Videre viser resultatene at elevenes opplevelse av skolehverdagen for begge elevgrupper er best på 5. trinn og generelt på mellomtrinnet før den synker i overgangen til ungdomsskolen, og fortsetter denne retningen gjennom hele ungdomsskolen. Samtidig ser vi at det er få av resultatene som er signifikante pr klasse, noe som betyr at det er andre faktorer som spiller inn på forskjellene vi ser mellom elevgruppene der det ikke er målbare forskjeller.

The topic of this master thesis is looking at the differences in the experiences in everyday school life between pupils who receive special needs education and pupils without special needs education. The purpose of this thesis has been to see how big the difference is, considering the recent year’s focus on pupils who have special needs education having a poorer benefit from school.

Furthermore, I have looked at whether this experience changes with the pupils age and what step they are taking. In addition, I have looked at possible reasons for the difference between the groups and why the experience changes with the pupil’s age. To conclude this thesis, I have looked at possible reasons that can be used in the work of reducing the differences between the groups of pupils, and giving the pupils good experiences and experiences at school.

In this thesis, I have chosen to use a quantitative approach to be able to confirm or deny the focus on the fact that pupils who receive special needs education have a poorer experience and a poorer benefit from everyday school life. This focus has been adequate for the group of pupils across the country and has also been natural for me to generalise the results. I have used data from a larger cross-section survey from 2018 which was conducted at 115 different primary and lower secondary schools in Norway. There have been used statistical analysis to answer the following question: How is the pupils school day experienced for pupils with and without special needs education? To be able to answer this question in a best possible way I have chosen to look at statements in connection with academic and social well-being, learning cultures and the social environment between pupils, teacher-student relationships, structure and feedback in teaching, and expectations of achievement. All of the factors that I have looked at have been self-assessment, so that it shows that their own experience of everyday school life.

The results show that the groups of pupils follow each other to a large extent on all the factors that are seen in this thesis. In addition, the results show that there is a small but important difference between the groups of pupils, especially for those who do not receive special needs education. Furthermore, the results show that the pupils experience of everyday school life for both the groups is best in the 5.th grade, and generally in upper secondary school. At the same time, it is possible to se that some of the results are significant per class, which means that there are other factors that affect the differences that are seen between the groups of pupils where there are no measurable differences.