"Språk er et stort hinder": Polske foreldres opplevelse av skole-hjem-samarbeid

Abstract

Polakker er den største gruppen av arbeidsinnvandrere som bor i Norge. 1. januar 2022 var det registrert 112 718 personer som har polsk statsborgerskap i Norge (Statistisk sentralbyrå, 2022). I denne oppgaven blir det rettet fokus mot samarbeidet mellom polske foreldre og lærere når en elev utredes for mulige språkvansker i norsk skole. Denne oppgaven tar for seg samarbeidet i forbindelse med den første delen av kartleggingen, den pedagogiske vurderingen. Denne vurderingen er igangsatt av lærere som mistenker forekomst av språkvansker hos eleven. I denne fasen er involvering av foreldrene veldig viktig. Hovedmålet for oppgaven er å få ny innsikt i foreldrenes opplevelse av samarbeidet med skolen i denne delen av utredningen. Det er foretatt intervju med tre par foreldre med barn i grunnskolen, intervjuspråket var polsk.

Teoretisk grunnlag for oppgaven er Jürgen Habermas’ teori om kommunikativ handling og kommunikativ makt, Pierre Bourdieus kapitalbegreper og Michel Foucaults teori om diskursiv makt. De tre teoretiske perspektivene er knyttet til forståelse av maktbegrepet og dets betydning i samarbeidet mellom skole og hjem. Analysen av datamaterialet er inspirert av Norman Faircloughs metode for kritiske diskursanalyse. Diskursene som ble identifisert, er analysert på tre nivå: tekst, diskursiv praksis og sosial praksis. Denne måten å analysere data på, ga det mest fullstendige bildet av opplevelsene til foreldrene i møte med lærerne.

Funnene gir indikasjoner på at samarbeidet mellom foreldrene og lærere ikke har vært optimalt. Foreldrene beskriver samarbeidet som utfordrende med en del misforståelser og ulike oppfatninger av problemer. De største problemene er knyttet til språkbarrieren og kulturelle forskjeller. Lærerne er den parten som har makt i samarbeidet, og foreldrenes medvirkning i barnas faglige og sosiale utvikling er tilsynelatende ikke videre ettertraktet. Skolen tar ifølge foreldrene ikke tilstrekkelig ansvar for at samarbeidet skal være jevnbyrdig og kommunikasjonen hindringsfri med tanke på språk og kultur. Funnene i dette prosjektet er i samsvar med funnene fra tidligere forskning knyttet til minoritetsspråklige foreldre og polske foreldre. Fellesnevneren for funnene i dette prosjektet og tidligere forskning er lærerens dominerende posisjon og et skole-hjem-samarbeid som tar utgangspunktet i prinsipper hos majoriteten som er ukjente for minoritetsspråklige foreldrene.

Poles constitute the largest group of labor migrants living in Norway. As of 1 January 2022, there are 112 718 people with Polish citizenship in Norway (Statistics Norway, 2022). In this thesis, the focus has been directed towards collaboration between Polish parents and teachers when a student experiences language difficulties. This thesis investigates the first part of the assessment, the pedagogical evaluation. This evaluation is initiated by teachers who suspect language difficulties in the student. In this phase, the involvement of parents is critical. The main goal of this thesis is to get new insights into parents’ experience of their collaboration with the school. Three couple of parents with children in primary school were interviewed, the interviews were conducted in Polish.

The theoretical foundations of this thesis are Jürgen Habermas’ theory on communicative action and communicative power, Pierre Bourdieu’s concepts of capital and Michael Foucault’s theory of discursive power. The three theoretical perspectives are connected to the understanding of power and its meaning in the collaboration between school and home.

The data analysis is inspired by Norman Fairclough’s method of critical discourse analysis. The discourses that were identified are analyzed on three levels: text, discursive practice and social practice. This way to analyze my data gave a complete picture of the parents’ experience from their encounters with the teachers.

The findings indicate that the collaboration between parents and teachers is not optimal. Parents describes the collaboration as challenging, with several misunderstandings and different perceptions of the problems. The most prominent problems are associated with the language barrier and cultural differences. Teachers are the ones with the power in the collaboration and the parents’ participation in the children’s academic and social development is apparently not sought after. According to the parents, the schools do not take responsibility to secure an equal collaboration and effective communication without hindrances due to linguistic and cultural barriers.

Finding in this project align with the findings from previous research regarding to linguistically minoritised parents and Polish parents. The common denominator for this project and previous research is the teacher’s dominant position and a collaboration that takes the majority’s principles as a point of departure, which are unknown for linguistically minoritised parents.