«Om skolen bare var litt mer opptatt av å inkludere oss døve foreldre» - En kvalitativ undersøkelse som tar utgangspunkt i hørselshemmede foresattes opplevelser i møte med skolens tilrettelegging for skole- hjem- samarbeidet

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet i profesjonsrettet pedagogikk, og handler om skole-hjem-samarbeidet. Masteroppgaven tar utgangspunkt i en gruppe hørselshemmede foresattes opplevelser av samarbeidet med skolen. Hensikten med forskningsstudien er å øke innsikten i hvordan det kan oppleves å være hørselshemmede foresatte i møte med skolens tilrettelegging for samarbeidet. Det empiriske materialet er samlet inn gjennom intervju som kvalitativ metode. Utvalget av informanter består av fire hørselshemmede foresatte, fordelt på to par. Deres opplevelser er subjektive, og kan ikke uten videre overføres til andre hørselshemmede foresatte, men deres opplevelser vil allikevel gi et innblikk i hvordan det oppleves å være hørselshemmede foresatte i møte med skolen. Empirien er drøftet i lys av teoretiske perspektiver, som Bronfenbrenner sin økologiske utviklingsmodell, Pierre Bourdieu sin teori om makt og kapital, og Axel Honneth sin anerkjennelsesteori.

Funnene fra studien viser til at det eksisterer utfordringer i skolen og lærerens gjennomføring av skole-hjem-samarbeidet med hørselshemmede foresatte. Informantene kunne fortelle om tilfeller av manglende tilrettelegging for deres behov for å aktivt kunne delta i samarbeidet. Funnene viser at dialogen mellom de hørselshemmede foresatte og skolen i flere tilfeller har vært preget av svikt i tilretteleggingen for kommunikasjon, hvor mangelen på tolk og gode, alternative løsninger har gått på bekostning av de hørselshemmede foresattes involvering og medvirkning i skole- hjem- samarbeidet. Et urovekkende funn i forbindelse med mangel på tolk, var skolens utnyttelse av elevens tegnspråkkunnskaper som tolk på utviklingssamtaler for deres foresatte.

Informantene vektlegger lærerens holdning mot dem som foresatte som avgjørende for kvaliteten på samarbeidet, der lærerens imøtekommelse og mangel på tillit og myndiggjøring av de hørselshemmede foresatte, har gått på bekostning av deres opplevelse av skole-hjem-samarbeidet. Dette har resultert i et skole- hjem- samarbeid av lav kvalitet.

This study is a professional oriented pedagogy master thesis about hearing-impaired parents' experiences with home-school collaboration. The aim of this research study is to increase the insight of how these collaborations are perceived by the parents. The data were obtained through qualitative method using interviews. Four hearing-impaired parents, divided into two pairs, served as subjects for this study. Their subjective experiences are not directly transferable, but their knowledge nevertheless provide an insight into how it is experienced to be hearing-impaired parents in encounters with the school. The empirical data in the thesis is discussed using theoretical perspectives such as Bronfenbrenner`s ecological development model, Pierre Bourdieu`s theory of power and capital, and Axel Honneth`s theory of recognition.

This study indicates that there are challenges associated with the school and the teacher`s implementation of home-school collaboration involving a hearing-impaired parent. Through the informants` experiences, it emerged cases of missing facilitation of the parents needs which made them unable to actively participate in the collaboration. The findings show that there have been several cases of unsuccessful facilitated communication such as lack of an interpreter and other good alternative solutions. This has been at the expense of the involvement of hearing-impaired parents` and participation in home-school communication. A disturbing finding in the lack of an interpreter was the school`s utilization of the student`s sign language skills as an interpreter for their parents during development interviews.

The informants emphasize the teacher`s attitude towards the parents as crucial for the quality of the cooperation between the school and the parent. The teacher’s approach, and the lack of trust and empowerment of the hearing-impaired parents, has been at the expense of their perception of the home-school collaboration, and thus resulted in a collaboration of low quality.